En felles Wikipedia for alle språk

wikipedia_logo_detailTeknisk Ukeblad kan nå melde at svensk wikipedia har blitt nest størst i verden gjennom en manns bruk av et dataprogram kalt LSJbot, som automatisk skriver artikler om ulike plantearter. Det første som slo meg var at dette måtte være noe for norsk wikipedia også. Men hva med nynorsk wikipedia og samisk? Samisk wikipedia er i dag stort sett verket til et par-tre ildsjeler. Om en svensk ingeniør kan skrive tusenvis av svenske artikler, da kan vel en samisk ingeniør også en dag gjøre det samme?

Jeg kan se for meg to nye kilder til artikler i wikipedia i fremtiden: automatisk genererte artikler fra programmer som LSJbot og automatisk oversatte artikler. Automatisk oversettelse kan i fremtiden bli så god at en artikkel skrevet på engelsk eller et annet stort språk automatisk blir oversatt til samtlige wikipediaspråk, kanskje med unntak av de aller minste. I det øyeblikket forfatteren av den engelske artikkelen trykker «publiser» opprettes artikler i samtlige underspråk. Dette må være idealet: en database hvor datateknologien binder sammen samtlige språk til ett eneste stort leksikon, hvor oppdateringer foretatt på arabisk virker inn på engelske artikler og vise versa.

Vi er et lite stykke unna dette idealet, som vi kan se fra svakhetene i dagens google translate. Men utviklingen stormer fremover, noe IBMs datamaskin Watson og selskapet Narrative Science sine automatiske genererte avisartikler viser.

Nå kommer DNA-basert legebesøk

BaseHealth heter firmaet i Redwood City i California  som har utviklet en portal, kalt Genophen, hvor lege og pasient kan samarbeide om å bruke opplysninger fra DNA-tester i helsetjenesten. Du tar en DNA-test, og sammen med legen din utarbeider BaseHealth en profil av hvilke styrker og svakheter som finnes i dine gener. Legen bruker deretter disse opplysningene til å gi deg helseråd.
Selskapet hevder at 70% av alle sykdommer kan forhindres og at DNA er et viktig redskap i for å gjøre dette. Forskjellen mellom BaseHealth og andre selskap som tilbyr DNA-tester er at legen din spiller en nøkkelrolle i å tolke resultatet. Du står ikke alene med en test som gir deg skremmende opplysninger, og legen kan også anbefale tiltak skreddersydd dine genetiske svakheter.
Flere selskap har i det siste jobbet med å utvikle helse-app’er og måleenheter, gjerne koblet til armbåndsur, bla Apple, men så langt er det ingen andre som har kombinert fitness og livsstilsfunksjoner med legeoppsyn og genetiske profiler.
Jeg tror dette blir fremtiden til helsevesenet også i Norge, skjønt vi har en merkbar uvilje mot å innføre noe nytt her til lands. Dette krever jo i tillegg et ekstra fokus på legers taushetsplikt ettersom genetisk informasjon (og livsstilsinformasjon) kan brukes mot pasienter av forsikringsselskap og andre. Mitt inntrykk er at taushetsplikten ikke alltid står like sterkt i alle miljøer.
BaseHealth har fått økonomisk støtte RONA Holdings og Bobby Yazdani.
genophen_slide2

 

Den programmerbare hjernen

mindbrainMichio Kakus siste bok handler om sinnet og hjernen. Jeg skal se litt nærmere på boken i et senere innlegg. Denne gangen skal jeg bare kommentere en ide fra denne boka som jeg syntes er svært urovekkende.

Hele vår personlighet er skrevet inn i hjernens vev. Det er vår erfaring og bevegelser i tid og rom som har skapt vår identitet. Michio Kaku forteller om at det nå er mulig å plante inntrykk i hjernen fra en datamaskin via kabler og ledninger og et såkalt maskin-hjerne grensesnitt.

Foreløpig er det bare snakk om å plante et bilde av et bord eller en stol, men på lang sikt kan dette utvikle seg fra alt til en ny form for underholdning til en erstatning for dagens pedagogikk. Men inngripen i hjernens strukturer kan også føre til skumlere ting, som f.eks en personlighetstransplantasjon, planting av falske minner og mye annet vi så langt bare kjenner fra science fiction litteraturen. Det kan også føre til at elementer av vår personlighet kan bevares utenfor hjernen, dvs lastes opp til nettet, ifølge Kaku.

Alle disse ubehagelige visjonene stammer fra det faktum at vår personlighet er nedskrevet i fysiske strukturer som skrift på en sandstrand, og akkurat som disse kan den viskes ut av bølger. Jeg husker en svært ubehagelig scifi film med Arnold Schwarzenegger som bygde videre på nettopp disse tankene: Den 6 Dagen (2000). I denne filmen har skurken lagret sin egen personlighet i en database, slik at når han blir skutt henter han fram igjen en pregløs klone av seg selv og fyller denne informasjon fra datamaskinen. En fullstendig kopi av ham selv med alle hans tanker og minner blir så skapt. Denne klonen er ham selv på alle måter, men den er ikke eldre enn en dag.

I en annen utgave av det samme dilemmaet har vi sett i Star Trek hvor problemer med transporteren, maskinen som omformer mennesker til energi for så og stråle dem fra et sted til et annet, fører til duplisering av Kaptein Kirk. Dette så vi først i episoden «The Enemy Within».  Om all informasjon om et menneske er lagret i en datamaskin, da kan dette mennesket også kopieres i et uendelig antall utgaver.

Vi er heldigvis langt unna slike skrekkvisjoner. Likevel, i det øyeblikket vi kobler hjernen til en datamaskin krenker vi individet på en måte som vi aldri før har sett. Og regelen er at om noe kan misbrukes av noen så vil det på et eller annet tidspunkt i historien bli misbrukt.

Den kommende teleskoprevolusjonen

Large Synaptic Survey telescope

Large Synaptic Survey Telescope

I disse dager pågår konstruksjonen av flere store teleskoper som kan revolusjonere astronomien og kanskje finne liv i universet. I fremtiden vil ikke bare være i stand til å fotografere planeter, vanlige mennesker i Norge og andre land vil selv kunne delta i jakten etter nye himmelfenomener. For bare en generasjon siden måte man fotografere et område av himmelen og deretter vente på at bildet ble klart. Til sammenligning vil et av disse nye teleskopene ta flere bilder på kort tid enn det finnes mennesker på kloden.

2017: «Transiting Exoplanet Survey Satelite (TESS)»

Dette er et rombasert NASA-teleskop som vil skanne hele himmelen på jakt etter beboelige planeter rundt andre stjerner. Teleskopene vil bli skutt opp i 2017, altså om 3 år, og vil dekke 400 ganger større område av himmelen enn det nå berømte Kepler-teleskopet. Informasjonen fra TESS vil danne grunnlaget for videre undersøkelser med James Webb teleskopet som blir skutt opp året etter.

2018: James Webb-teleskopet

James Webb-teleskopet er etterfølgeren til Hubble-teleskopet. 17 land samarbeider om byggingen. Å lete etter nytt liv og beboelige planeter er et av målene for prosjektet, som også ønsker å fotografere noen av de første galaksene i universet. James Webb-teleskopet skal etter planen skytes opp i 2018.

2019: «Square Kilometer Array»

Dette er et nettverk at 3000 radioteleskop plassert rundt om på det afrikanske kontinentet og i Australia. Kostnaden på prosjektet er 1,6 milliarder dollar og byggingen begynner i 2016. Det vil bli tatt i i bruk i løpet av 2019. Dette prosjektet ha som et av mange mål å lytte etter radiosignaler sendt fra fremmede sivilisasjoner. Hovedfokuset vil imidlertid være på astrofysikk, mørk materie og den slags.

2020/21: «Large Synaptic Survey Telescope»

Teleskopet blir bygget i høyereliggende strøk i Chile hvor nattehimmelen er klar året rundt. Det vil kontinuerlig skanne hele himmelen og lage noe som ligner på en film. Dataene vil bli samlet i en database som vil bli gjennomsøkt av en superdatamaskin. Men all informasjon vil bli tilgjengelig for publikum slik at vanlige folk også kan jobbe som hobbyastronomer og lete gjennom nattehimmelen. Målet med den kontinuerlige overvåkingen er blant annet å få bilder av det øyeblikket hvor en supernova eksploderer. Arbeidet med teleskopet er allerede i gang og det vil bli virksomt i 2020/21.

2022: «European Extremely Large Telescope»

Teleskopet blir det største optiske teleskopet som noensinne har blitt bygget. Hovedspeilet vil ha en diameter på 39,3 meter. Første lys bli i 2022.

 

Linux Mint, en verden av gratis programvare

opensource_imageEtter at jeg forlot windows operativsystemet i protest nylig har jeg brukt en stund på å sette meg inn i hvordan min erstatning, Linux Mint, virker. Er det virkelig slik at jeg nå må ta til takke med færre funksjoner på datamaskinen?

Her er noen gode tips for de som tør å ta steget bort fra windows:

Som norsk skribent har du valget mellom Libre Office og Open office. Kingsoft Office finnes ikke på norsk. Men disse to holder mere enn nok. Til å strukturere teksten kan du bruke yStory, oStorybook eller Plume Creator.  Man kan dessuten kjøpe NoteCase Pro til 58 kroner, et liten teksteditor som fungerer utmerket.

Man kan også bruke WineHQ til å kjøre små gratis windows applikasjoner som Rough Draft eller KeyNote FN. Ja, faktisk kan de fleste små skriveprogrammer for windows kjøres fint i Linux om man skulle ønske dette.

Standardprogrammet for ebøker og eboksamlinger, Calibre, finnes også i gratisversjon for Linux. For å redigere trykksaker kan man bruke Scribus, skjønt Scribus har noen begrensninger, spesielt for tekster over 30 sider.

I Linux kan du få et helt gratis video-redigeringsprogram: Pitivi. Programmet finnes i norsk oversettelse og har alle funksjonene man trenger. Om man vil ha noe enda mere avansert kan man laste ned Cinelerra, som er på nivå med mange av de beste betalprogrammene. Til å redigere lyd finnes det flere alternativ, bla Linux Multi Media Studio, et svært omfattende program. Audacity er tilgjengelig for dagligdagse oppgaver.

Til å redigere bilder har du valget mellom flere goder. Pinta er et flott program som duger til alle daglige redigeringsbehov. Har du behov for flere funksjoner kan du installere Gimp, som kommer med en hel skog av utvidelser. Begge er gratis.

Linux Mint har god integrasjon med skytjenester. Dropbox kan installeres, men for Google Drive må du bruke tredjepartsløsninger. Disse fungerer imidlertid greit og Google Drive virker som den skal. Telenor har imidlertid ikke ennå Linux-støtte for sin nye Min Sky-tjeneste. Det finnes en egen linux tjeneste,  Ubuntu One, men så langt kan jeg ikke se at den konkurrerer med Dropbox i pris.

Jeg har aldri vært noen stor spiller, men Linux kommer med noen gratis spill som kan lastes ned. I tillegg kan man lett koble seg opp til tjenesten Steam og kjøpe nesten hundre større spill. Man får selvsagt ikke alle de siste store spillene for Linux, men utvalget er helt greit. Europa Universalis og Football Manager er blant spillene som finnes i linux versjon.

Har man et windows program kan man enten forsøke å kjøre det i wine Hq eller PlayOnLinux, to gratis windows emulatorer som lar deg kjøre enkelte små windows applikasjoner på linux. Det finnes dessuten et kommersielt program, Crossover, som virker bedre.

Sviktet av Microsoft? Det finnes en redning

Get-the-RCs-of-Linux-Mint-16-Petra-Cinnamon-and-MATENylig gjorde jeg en fatal oppdatering på min Windows 7 maskin og plutselig dukket det opp en plakat på skjermen som sa «Windows is not genuine». Det stemte at det ikke var original-versjonen av Windows som var installert på maskinen. For noen år siden måtte jeg re-installere Windows etter et virusangrep. Men jeg brukte en versjon lastet ned fra Microsofts egen side. Nå fortalte datamaskinen meg at jeg måtte kontakte Microsoft for hjelp. Men det sto også at teknisk support hos Microsoft koster 500 kroner timen, mens en helt ny Windows-versjon kostet 1000 kroner. Dette var i praksis et utpresningsforsøk fra Microsoft.

Jeg sendte et protestbrev til Microsoft og fikk til svar at jeg måtte kontakte Compaq/HP siden de hadde laget maskinen. Dette ble for mye for meg. I stedet søkte jeg på nettet og fikk anbefalt nye Linux Mint Petra. Det var gratis. Siden jeg har alle mine filer på en ekstern harddisk, tok det bare et øyeblikk å installere og det fungerte like bra som Windows. Den eneste forskjellen var at det var litt vanskeligere å installere programvarer og at utvalget var noe mindre. Jeg lærte også ganske fort at det er viktig å installere en backup-funksjon som Timeshift øyeblikkelig. Men etter å ha lært meg hvordan programmer kunne installeres, etter å ha kræsjet en gang og re-installert Linux på nytt, fikk jeg en maskin som fungerte nesten på den samme måten som en windows-maskin. Jeg hadde itunes, spotify og netflix. Alle menyer var på norsk. (Linux Mint fantes også i en samisk utgave!) Jeg kunne til og med installere små windows programmer gjennom system-tillegget WineHQ.

Gjennom sine aggressive utpresning hadde Microsoft tvunget meg til å søke tilflukt hos open source bevegelsen. Nå som jeg befant meg på deres område ble jeg overrasket over hvor mye som faktisk er gratis. Det er mulig å redigere tekst, bilder og video uten å betale en eneste krone. Den eneste mangelen er kanskje at utvalget av wysiwyg editorer for html var ganske labert. Coffee Cup, et av de mest brukte windows-programmene, så imidlertid ut til å virke greit i WineHQ.

For de som ikke bruker datamaskinen til stort annet enn tekstbehandling og surfing er Linux et fullgodt alternativ til Windows- og det blir stadig bedre. Sakte men sikkert spiser Googles Android operativsystem markedsandeler fra Windows mens andre gratis operativsystem, som Linux Mint, står frem som reelle alternativ. Windows er tydeligvis på vikende front, og etter å ha blitt presset for penger av Microsoft, kan jeg ikke si at jeg er spesielt lei meg.

Datamaskiner erstatter journalister i USA

narrative scienceDet er allerede to år siden New York Times fortalte om selskapet Narrative Science. Selskapet har utviklet datamaskiner som kan skrive artikler på bakgrunn av tall, slik som sportsresultater eller sammendrag av økonomiske kvartalsrapporter.

Artiklene, som allerede er å finne på enkelte fagnettsteder i USA, er umulig å skille fra artikler forfattet av mennesker. Så langt har språkteknologien og kunstig intelligens kommet. Dette er kanskje ingen overraskelse siden mange husker IBMs datamaskin Watson, som kunne svare på spørsmål like godt som et menneske.

De data-genererte artiklene blir et positivt bidrag til pressen- i begynnelsen. New York Times skriver om en bredere dekning av lokal sport og av økonomiske realiteter som man vanligvis ikke ville ha tid til å dekke. Men hvor langt kan dette gå?

Nylig viste NRK en dokumentar i serien Verdas språk, hvor amerikanske forskere fortalte om sitt arbeid med automatisk analyse av fortellinger. Allerede finnes søkemotoren booklamp.org (som jeg har skrevet om mange ganger) som skanner skjønnlitteratur og sammenligner fortellingene. Om man knytter sammen trådene i denne utviklingen ser man at den data-genererte skjønnlitteraturen ikke er langt unna.

Datamaskiner har allerede rukket å sette sitt preg på den vestlige verdens største historiefortellere: Hollywood. Statistikeren Nick Meaney leder selskapet Epagogix  som prøver å kvantifisere hva som kjennertegner et vellykket manuskript. Han analyserer filmmanuskripter og prøver å forutse hvilken suksess de vil få. Om en datamaskin kan produsere en feilfri tekst, om den kan analysere en fortelling og om den, som Meaney, kjenner publikums smak, kan den ikke da også konstruere en helt ny roman eller film?

Folk som Meaney har allerede møtt kritikk fordi han strømlinjeformer fortellinger. Hvordan skal man få nye fortellinger om alt skal kalkuleres fra det gamle? Evnen til å bryte de gamle mønstrene på en måte som er meningsfull for mennesker er foreløpig ikke innenfor datamaskinenes kapasitet. Artiklene som Narrative Science selger er også begrenset i den forstand at de er basert på rapporter og tall-materiale. Datamaskinene har ikke evnen til å vurdere hvilke saker som er viktig i verden eller avgjøre hvilken vinkling som er passende.