Vi blir stadig flere mennesker i verden og vi trenger mere og mere resurser. Tidligere har jeg skrevet planer om gruver i verdensrommet. Det ligger kanskje noen år inn i fremtiden. Det finnes imidlertid planer om gruver på havbunnen, og disse planene er kommet mye lengre.
Selskapene Nautilus Minerals og Neptune Minerals er i full gang med store prosjekter, henholdsvis utenfor Papa New Guinea og utenfor New Zealand. De bruker tradisjonell teknologi utviklet av oljeindustrien til å utvinne mineralforekomster på havbunnen.
Nautilus Minerals var først ute. De har startet Solwara 1, et prosjekt som finner sted på 1600 meters dyp. Roboter kutter og samler sten fra havbunnen, og digre pumper frakter råvarene til et ventende skip på overflaten. Foreløpig er det ikke snakk om å bygge baser for mennesker på havbunnen. Et annet land, Brasil, foreslo for noen år tilbake å bygge en bebodd base på sin havbunn for å forske og få oversikt over sine resurser.
Sammenlignet med andre land har Norge liten oversikt over mineralresursene på sitt territorium. Men gjennom den havbaserte oljeindustrien har vi utviklet redskapene til å begynne med mineralutvinning på havbunnen, og har bedre forutsetninger enn noe land i verden til satse på slik industri i fremtiden. Når oljen en gang tar slutt, kan kanskje Statoil fortsette sin virksomhet i norske havet. Denne gangen som gruveselskap.
Samtidig er det litt vemodig at verdenshavet, den siste villmarken på kloden, skal bli invadert av mennesker og maskiner.
