Kategoriarkiv: Uncategorized

3-d printing av mat

Posted on by
Svar

huffington_postHuffingtonpost hadde for en stund tilbake en interessant videodiskusjon om 3d printing av mat. Diskusjonen, som var inspirert av en artikkel på wired.com, tok utgangspunkt i de kulinariske mulighetene som kan komme i kjølvannet av de nye 3d printerne. Om man kunne produsere mat fra et begrenset antall ingredienser i pulver og vannform, kunne disse oppbevares lenge på fremtidige romferder. De ville ikke ta mye plass og pulveret ville ha nesten ubegrenset holdbarhet. Man vil kunne maile oppskrifter fra jorden og få matretter printet ut i ulike former og smaker. Ensomme astronauter kan få mailet en bursdagskake mens de er på lengre oppdrag i verdensrommet eller på Mars.

3d printing av mat avhenger imidlertid av flere ting. Første må man ha en skriver som kan printe ut flere materialer. Det finnes allerede en skriver på markedet som kan printe ut 120 ulike materialer samtidig, nemlig Objet sin Connex printer. Den er imidlertid ikke tilpasset mat. Man kan få stor variasjon med 120 ingerdienser. Men det andre spørsmålet er vel om alle typer mat kan reduseres til et begrenset antall smaker og printes ut. Vi spiser jo kokt og stekt mat, egg og grønnsaker og alt har sin spesielle tekstur. Problemet med å lage ulike former og teksturer ble imidlertid nylig løst. Men det gjenstår imidlertid et problem med fett, som finnes i mange kompliserte former i maten.

Kan kompliserte smaker reduseres til et mindre antall ingredienser, primærfarger for mat, som man kan bruke til å rekonstruere matretter? I diskusjonen  på Huffingtonpost konkluderer man med at man skal lage en helt ny form for matkunst, ikke prøve å printe ut en perfekt biff. Om man lagde noe kunstig som prøvde å ligne på en naturlig mat, ville brukeren bare få en slags Frankensteinfølelse. Maten ville virke uappetittelig.

3d printing av mat ville også få konsekvenser på jorden ettersom det vil være mulig å laste ned mat fra matprogrammer på TV eller laste ned ulike retter fra Piratebay. Men det spørs jo hvor mye enklere det er å kjøpe fire kilo pulver og mate dem i printeren enn å kjøpe en biff å steike den på komfyren? Alt er avhengig av om mange ulike kompliserte retter og smaker kan reduseres til et begrenset antall ingredienser.

Se diskusjonen her

// //

Nå kan innvandrere lære norsk på nettet

Posted on by
Svar

babbelBabbel.com, Lingq.com og My-language.com, tre av de største spårklæringsportalene på nettet, har begynt med norskkurs. Babbel.com er lagt opp på samme måte som Rosetta Stone, og er intuitivt og lett å bruke. Det dreier seg å matche skrift og lyd med et bilde. Lingq.com gir deg enkle tekster med tilhørende lydfiler hvor hvert ord er slått opp på forhånd. Du lærer nye gloser ved å plassere markøren over ordene. Man høyreklikker så på de ordene man ønsker å pugge. Når teksten er ferdig lest har alle ordene automatisk blitt lagt til en gloseliste.

For utlendinger eller innvandrere som vil lære norsk er dette et stort fremskritt.

Norges kraftigste teleskop

Posted on by
1

teleskopeMens NASA leter etter etter nye planeter prioriterer ikke Norge ikke astronomi, ifølge Forskning.no.  . Europa konstruerer kolossale teleskop i ESO-samarbeidet, men det finnes lite på Norsk jord til bruk for norske rom-amatører. Vi har et nordisk samarbeid på Kanariøyene, men ingen store optiske teleskop i Norge.

Private har imidlertid gjort så godt de kunne og bygget små observatorier rundt om i landet. I indre Vestfold  og i Skibotn i Troms står to teleskop med hovedspeil med diameter på 50 cm. På Harestua i Oppland står solobservatoriet til Tycho Brahe instituttet.  I likhet med de to andre er det drevet av en liten forening med entusiaster.

En halv meter i diameter virker kanskje ikke så mye når man tenker på at Discovery Channel teleskopet har et speil med 4,3 meter i diameter. Det teleskopet kostet 53 millioner dollar. Til sammenligning sier Tromsø astronomiforening på sine nettsider at de brukte 40 000 kroner på et nytt speil. Tenk hva man kunne bygget om staten eller en rik person donerte litt penger. Man kunne stimulert de unges interesse for matte, fysikk og astronomi.

Et nytt privat teleskop vil imidlertid stå ferdig i 2013, det såkalte Dinium observatoriet , med en en diameter på 62 cm.  Mannen bak prosjektet er Robert W Williams, en oljegeolog og hobbyastronom. Observatoriet blir bygget på Rennesøy, tre mil nord for Stavanger. Williams har laget noe selv, bla optikken, slipemaskinen og grunnmuren til observatoriet. Ved å slipe primær- og sekundærspeil selv, har han nesten halvert kostnaden av teleskopet. Han betaler imidlertid for hele herligheten med egne midler og har konstruert observatoriet til privat bruk. Besøk er likevel velkomne ved anledning.

Norges kraftigste optiske teleskop er dermed delvis hjemmelaget og finansiert med lønnsinntekt.

Noen spådommer for 2013

Posted on by
1

krystallEt nytt år står foran oss og da er det populært å ta frem krystallkula. Steve Wozniak, en av grunnleggerne av Apple, spår endringer i måten skytjenester blir brukt. Overgangen fra harddisker til flash minne i datasentrene vil forbedre ytelsen der . Dette vil gi et løft for skytjenester.

Tv’en kan stå foran en ny revolusjon. Det store i 2013 er Ultra HD med fire ganger bedre bilde enn dagens HD. Dette er det nye store som skal tvinge oss til å kjøpe nye TV’er, noe 3d ikke klarte. Apple arbeider også med denne melkekua. Funksjoner fra datamaskinen skal over på tv, dvs surfing og on demand strømming av TV program.

For å få nettsurfing på TV mangler vi imidlertid en dings til å kontrollere TV’en fra sofakroken. Her er det duket for at fjernkontrollen enten blir byttet ut med ipad og smarttelefon eller videreutviklet. Om fjernkontrollen smelter sammen med ipad, kan det se ut som om ipad og lesebrett også smelter sammen når farger gjør sitt inntog på lesebrettene. Vi kan dermed bruke ipad både som fjernkontroll og som lesebrett.

I kjølvannet av Netflix og HBO over nettet kommer vi nok til å se et press på tradisjonelle kabelselskaper som Canal Digetal og Get. NRK kommer til å bli presset til å revurdere lisensordningen ettersom flere og flere velger nettabonnement til å se innhold.

Jeg har lenge ventet på at hjemmenettverket skal utvikle seg. I 2012 installerte jeg NAS-server i mitt eget hjem. Potensialet i hjemmenettverket er imidlertid ikke utnyttet. Her kan flere dingser kobles til slik at vi kommer ett skritt nærmere det automatiske hjemmet.

Det er også ventet at nye former for datateknologi finner sin vei inn i bilene i 2013. Førerløse biler er det helt store og disse virker allerede i laboratoriene. Jeg tror imidlertid det kommer til å gå noen år før de blir akseptert av publikum. I mellomtiden kan ulike former for forbedret virkelighet (augmented reality), satellitttjenester og andre ting slå rot i bilene.

Enkelte har spådd et løft for augmented reality ikke bare i biler, men også i briller og kontaktlinser. Google produserer allerede briller hvor informasjon fra internett sendes direkte inn på øyet. Prisen har imidlertid vært for høy til at dette kunne slå an. Vil vi se en endring i 2013?

Tidligere i år skrev jeg om badevekter og speil som registrerte helseinformasjon. Vi venter ennå på en revolusjon i e-helse i hjemmet. Skal noe slikt skje, tror jeg det må være en ekstra gratisfunksjon på en allerede eksisterende dings: badevekt, speil, ipad eller lignende. Her tør jeg ikke spå noe.

Til slutt: Det ser ut som om bøyelige mobiltelefoner blir virkelighet i år.

Godt nytt år!

Kan vi ikke alle være Skandinavere? spør CNN

Posted on by
Svar

Fareed ZakariaCNNs intellektuelle journalist Fareed Zakaria kommenterte nettopp en ny MIT-artikkel med tittelen “Can’t We All Be More Like Scandinavians?”. Artikkelen tar for seg styrken og svakheten med det norske systemet, og spør om ikke amerikanere også kan lære av land som Norge, Sverige og Finland. Våre styrker er like muligheter for fattig og rik, samt en høyt utdannet befolkning.

Men vår åpenbare svakhet var innovasjon, som var svært lav. I Norge tas det ut få patenter hvert år, og næringslivet-med noen få unntak-satser ikke på forskning. I stedet suger Norge kjapt til seg det som finnes av amerikansk innovasjon og tar dette fort i bruk. Zakaria mente at om USA satset like lite på forskning som Norge, så ville den totale innovasjonen i vesten stupe og økonomien både i USA og Norge ville tape terreng mot asiatiske stormakter. Norge er i følge ham en velstående gratispassasjer på andre lands nyskaping, og dette er grunnen til at USA aldri kunne bli som Norge.

Kan noe erstatte data-musa?

Posted on by
Svar

I mange år har forholdet mellom menneske og datamaskin vært regulert av tastatur og datamus. Bare gradvis har vi sett endringer. Først har vi fått berøringskjermer gjennom Apples Ipad. Kinect, Microsofts spill konsol, går litt videre og lar brukerne bevege seg mens de spiller på en dataskjerm. De kan hoppe, bevege armer og på andre måter samhandle med datamaskinen.

En indisk dataingeniør fra MIT i USA ved navn Pranav Mistry, har tatt dette enda ett skritt videre. Han vil gjøre et kinect-lignende system mobilt ved å plassere det på brukerne sammen med en projektor og kamera. Datamaskinen vil dermed projisere datainformasjon ut på gjenstandene rundt oss. Vi kan så samhandle med datamaskinen ved å manipulere gjenstandene rundt oss. Et vanlig papirark kan dermed forvandles til et nettbrett, en flat vegg kan bli en dataskjerm og vi kan ta bilder ved å forme hendene som en billedramme. Systemet, som kalles SixthSense, eller sjette sans, blir forklart i denne TED Talk’en fra 2010. I fremtiden kan kanskje vanlige video-projektorer erstattes av hologram-projektorer, og gi mennesker muligheten til å samhandle med hologrammer.

På denne siden finner du en demonstrasjon av systemet.

Nasjonalbiblioteket til 78 kroner

Posted on by
Svar

For en stund tilbake gjorde jeg et funn på nettet. Jeg oppdaget at man solgte 200 000 kindle bøker på Ebay til 13 dollar. Hele Norges samlede bokproduksjon før 2001 er ifølge nasjonalbiblioteket på 250 000 bøker. Dette var følgelig nesten det samme som å kjøpe hele nasjonalbiblioteket, og ha det på laptoppen eller i bokhylla. Prisen var ca 78 kroner uten porto. (Jeg kjøpte det ikke)

Når man tenker på dette så blir man slått av flere ting. For det første har boken blitt så liten i forhold til lagringskapasiteten på PC og laptop at man kan ha enorme bibliotek hjemme. For det andre har båndvidden blitt så stor at man kan laste ned hele nasjonalbiblioteket på en time eller mindre uten at noen ser det eller vet om det.

I dag har jeg 20 mbps opp og ned på linjen til min borettslagsleilighet. Hadde jeg bodd i sør-Korea eller i et amerikansk nabolag med Google Fiber ville jeg hatt 1 gbps opp og ned, dvs 50 ganger så raskt. I dag tar det meg 10 minutter å laste ned en spillefilm. Hadde jeg hatt Google Fiber ville jeg kunne laste ned en spillefilm på 12 sekunder. Det vil si at jeg kunne laste ned 300 filmer i timen, hele Norges filmproduksjon på noen timer. Siden jeg har to harddisker på min maskin vil jeg i teorien ha plass til hele filmproduksjonen på datamaskinen.

La oss se litt inn i fremtiden. La oss si at båndvidden øker til 2 gbps. Vi kommer nå opp i en hastighet hvor det ikke er vits å laste ned individuelle filmer. Vi kunne se for oss nedlastings-linker på nettet som heter «Norges filmproduksjon», «Nasjonalbiblioteket» og «alle norske plater». Det ville ta en ettermiddag å skaffe seg alt som er skrevet, filmet eller spilt inn på plate.

Poenget med dette innlegget er selvsagt å vise hvordan boken, filmen og mp3-låtene blir relativt mindre og mindre i forhold til båndvidden og lagringskapasiteten. Fildeling vil altså bare eksplodere i fremtiden.

Hva skal man så gjøre med dette? I Japan kan man få ti år i fengsel og flere hundre tusen kroner i bot for fildeling. I USA har rettsvesenet gått fullstendig berserk og pålagt ungdommer gigant bøter for å laste ned noen låter. Slike panikk-tiltak er selvsagt dømt til å mislykkes. Man vil aldri kunne sjekke hva ungdommer laster ned hver time i døgnet. Den eneste måten å finne fildelerne er å patruljere nettet 24 timer i døgnet som en gjeng med fascister.

Da mener jeg det er bedre å regulere nedlastingen. Man kunne publisere filmer, musikk og bøker i skyen og begrense all nedlasting. Brukerne kunne først se filmen på kino, så kunne man i noen år deretter kun se filmen som streaming-film fra Netlix og andre slike tjenester. Nedlasting av bøker, filmer og musikk kunne bare skje når disse blir upopulære i skyen. Da kunne de fri-slippes som kopier den enkelte kunne eie og bruke utenfor skyen. Lukkede sky-løsninger kan derfor bli redningen for kulturprodusentene.

Nytt studium ved Oxford University

Posted on by
Svar

Denne måneden starter opptaket på det nye “filosofi og data”-studiet ved Oxford, det første nye filosofistudiet ved institusjonen siden 1973. Søkerne må være flinke i både data, matematikk og filosofi. Hensikten med studiet er å utforske de nye krysningene mellom filosofi-faget og data.

I kjølvannet av datarevolusjonen har det oppstått mange etiske dillemmmaer:  ”Er kunstig intelligens liv?” “Hva skal vi gjøre med kunstig liv?” “Når er robotter levende?” Mange filosofiske teorier danner også rammen for dataprogrammer som lærer på egen hånd eller som simulerer menneskelig persepsjon. Kurset er på til sammen 3-4 år, hvor de første året er en innføring i filosofi og datavitenskap. De siste årene utforsker krysningene mellom fagfeltene.

Utviklingen ved Oxford er bare en del av en bredere satsning på “digital humaniora” i den engelskspråkelige verden. University of Nebraska har blant annet utvidet sin stab ved Center for Digital humanities. Digital Humanities Conference, det mest prestisjetunge arrangementet innenfor faget, skal i tillegg avholdes i Nebraska i 2013.

Bruker søkemotor for å rangere Victorianske forfattere

Posted on by
Svar

ArsTechnica formidlet nylig en interessant historie om en litteraturforsker som brukte PageRank, googles søkealgoritme,  til å finne ut hvilke Victorianske forfattere som har hatt størst innflytelse. Det interessante er kanskje ikke at han identifiserte Walter Scott og Jane Austen som de med mest innflytelse på 1800-tallet, men måten han oppnådde sitt resultat.

Matthew Jockers fra University of Nebraska analyserte 3,592 digitaliserte romaner utgitt i  Storbritannia, Irland og USA mellom 1780 og 1900 ved hjelp av Google sin algoritme for å rangere nettsider, maskinlæring og andre teknikker. Analysen frembragte noen overraskelser, som f.eks at Onkel Toms hytte (1852), skrevet av en kvinne, hadde mer til felles med mannlige romaner enn kvinnelige. 

Matthew Jockers forelesning kan sees her

Jockers mener man ved hjelp av teknologi kan bygge en mer empirisk litteraturhistorie som viser den faktiske innflytelsen som ulike forfattere har hatt. Han viser blant annet til Ian Watts teori om at romanen utviklet seg fra en aristokratisk til en populær sjanger på 19 hundretallet. Ian Watt regnes som en av de viktigste engelskspråklige litteraturhistorikerne i verden. Hvordan kan vi bevise at dette var det som faktisk hendte? spør Jockers. Watt henviser kun til en håndfull forfattere, og til nå har man tatt hans ord for god fisk.  Nå kan vi undersøke dette skikkelig, mener Jockers.

Datamaskiner gjenkjenner tegninger

Posted on by
Svar

Forskere presenterte et interessant eksperiment ved Siggraph arrangementet i 2012. De  samlet inn 20 000 skisser av ulike objekter, og fant ut at mennesker var i stand til å gjenkjenne det som var avbildet i 73% av tilfellene. De greide imidlertid å programmere en datamaskin til å gjenkjenne objektene i tegningene i 56% av tilfellene, noe som viser at avstanden mellom menneske og maskin minsker. Videoen nedenfor viser hvor effektivt systemet er.