3 piller mot alderdommen-uten resept

Rundt om i verden jobber forskere med å lage stoffer som kan forsinke eller motvirke alderdommen. Flere av dem selges fritt som kosttilskudd. Her er tre av de mest kjente:

Resveratrol (selges fra urtesenteret.no)

David Sinclair 008Tidligere var det stor usikkerhet om hvordan resveratrol, et stoff funnet bla i rødvin, virket. Man antok at det fungerte på samme måte som kaloribegrensning, men kaloribegresning har siden vist seg mindre effektivt i primater og mennesker. Hvordan skulle man da forklare effekten? Nå har man begynt å vektlegge andre ting, som at resveratrol påvirker genet SIRT1. I en artikkel i tidsskriftet Science viste en forskergruppe ledet av David Sinclair (bilde) hvordan resveratrol aktiverer SIRT1. En slik aktivering fører til at kroppen begynner å produsere proteiner som beskytter mot betennelser og oksidativt stress, to årsaker til aldring.

David Sinclair, som også er professor ved Harvard, startet i 2004 selskapet Sirtris Pharmaceuticals, som skulle utvikle syntetiske og mere effektive medsiner mot aldring basert på Sirt1 aktivering. Selskapet ble kjøpt opp av farmasigiganten Glaxo-Smith-kline, og har siden begynnelsen utviklet flere stoffer som er mere effektiv enn resveratrol. De har imidlertid måttet stoppe utviklingen av noen produkter fordi forsøkspersonene fikk bivirkninger.

TA 65 og Product B (begge selges på internett)

elizabeth blackburnI 2009 vant Elizabeth Blackburn (bilde) og to andre forskere nobelprisen for å ha oppdaget sammenhengen mellom telomerene og enzymet telomerase. Telomerene er en slags hette på enden av kromosomene som beskytter DNA. Telomerene blir kortere for hver celledeling. Etterhvert som man blir eldre forsvinner dermed beskyttelsen fra telomerene og menneskene dør. Enzymet telomerase bygger opp igjen og reparerer telomerene.

Denne oppdagelsen har ført til at flere leter etter stoffer som kan forsinke eller motvirke slitasjen på telomerene og dermed motvirke alderdommen. Det første stoffet man oppdaget som kunne aktivere telomerase-enzymet var planten Astragalus membranaceus, som lenge har blitt brukt i kinesisk medisin. Fra Astragalus utviklet selskapet Telomerase Activation Sciences produktet TA 65.

TA 65 blir anbefalt av Hollywood-stjerner og selges til en blodpris på nettet. Det sies å være trygt, men langtidsvirkingene er selvsagt ikke kjent. Nylig kom det imidlertid et billigere produkt på markedet Isagenix’ Product B. Dette er også et urteprodukt sammensatt av flere urter som man mener aktiverer telomerase enzymet. Product B selges til en fire-del av prisen til TA 65.

Begge produktene har imidlertid vært hjemsøkt av tilfeldige koblinger til kreft. Det skyldtes at telomerase enzymet også er aktivt i enkelte kreftceller. For ikke lenge siden ble selskapet bak TA 65 saksøkt av en person som mente produktet hadde gitt ham kreft . Både TA 65 og Product B er imidlertid urteprodukter bestående av ingredienser som har blitt brukt i tradisjonell medisin i tusenvis av år.

«Skulachevs ioner». (selges fra russiske nett-apotek)

skulachevVladimir Skulachev (bilde) er en vitenskapsmann ved Moskvas statlige universitet som på 1960 og 70-tallet forsket på en ny måte å få anti-oksidanter inn i cellene. Han bygde på teoriene til nobelprisvinneren Peter Mitchell og oppfant stoffer som kunne frakte anti-oksidanter inn i mitokondriene, cellenes «kraftverk». Dette førte til at oksideringen i mitokondriene ble redusert og at cellene ble yngre og friskere. I 1974 ga den amerikanske professoren David Green stoffene navnet «Skulachevs ioner».

Skulachev har fortsatt med sin forsking helt siden 70-tallet og har nå fått sin sønn med på laget. En ny type øyedråper, Vizomitin, som skal motvirke alderdomssykdommer i øynene er endelig på markedet i Russland, markedsført av selskapet Mitotech. Skulachev, hans sønn og et stort team jobber med en pille som skal virke mot andre sykdommer også.

3-d printing av mat

huffington_postHuffingtonpost hadde for en stund tilbake en interessant videodiskusjon om 3d printing av mat. Diskusjonen, som var inspirert av en artikkel på wired.com, tok utgangspunkt i de kulinariske mulighetene som kan komme i kjølvannet av de nye 3d printerne. Om man kunne produsere mat fra et begrenset antall ingredienser i pulver og vannform, kunne disse oppbevares lenge på fremtidige romferder. De ville ikke ta mye plass og pulveret ville ha nesten ubegrenset holdbarhet. Man vil kunne maile oppskrifter fra jorden og få matretter printet ut i ulike former og smaker. Ensomme astronauter kan få mailet en bursdagskake mens de er på lengre oppdrag i verdensrommet eller på Mars.

3d printing av mat avhenger imidlertid av flere ting. Først må man ha en skriver som kan printe ut flere materialer. Det finnes allerede en skriver på markedet som kan printe ut 120 ulike materialer samtidig, nemlig Objet sin Connex printer. Den er imidlertid ikke tilpasset mat. Man kan få stor variasjon med 120 ingredienser. Men det andre spørsmålet er vel om alle typer mat kan reduseres til et begrenset antall smaker og printes ut. Vi spiser jo kokt og stekt mat, egg og grønnsaker og alt har sin spesielle tekstur. Problemet med å lage ulike former og teksturer ble imidlertid nylig løst. Men det gjenstår imidlertid et problem med fett, som finnes i mange kompliserte former i maten.

Kan kompliserte smaker reduseres til et mindre antall ingredienser, primærfarger for mat, som man kan bruke til å rekonstruere matretter? I diskusjonen  på Huffingtonpost konkluderer man med at man skal lage en helt ny form for matkunst, ikke prøve å printe ut en perfekt biff. Om man lagde noe kunstig som prøvde å ligne på en naturlig mat, ville brukeren bare få en slags Frankensteinfølelse. Maten ville virke uappetittelig.

3d printing av mat ville også få konsekvenser på jorden ettersom det vil være mulig å laste ned mat fra matprogrammer på TV eller laste ned ulike retter fra Piratebay. Men det spørs jo hvor mye enklere det er å kjøpe fire kilo pulver og mate dem i printeren enn å kjøpe en biff og steike den på komfyren? Alt er avhengig av om mange ulike kompliserte retter og smaker kan reduseres til et begrenset antall ingredienser.

Se diskusjonen her

// //

Nå kan innvandrere lære norsk på nettet

babbelBabbel.com, Lingq.com og My-language.com, tre av de største spårklæringsportalene på nettet, har begynt med norskkurs. Babbel.com er lagt opp på samme måte som Rosetta Stone, og er intuitivt og lett å bruke. Det dreier seg å matche skrift og lyd med et bilde. Lingq.com gir deg enkle tekster med tilhørende lydfiler hvor hvert ord er slått opp på forhånd. Du lærer nye gloser ved å plassere markøren over ordene. Man høyreklikker så på de ordene man ønsker å pugge. Når teksten er ferdig lest har alle ordene automatisk blitt lagt til en gloseliste.

For utlendinger eller innvandrere som vil lære norsk er dette et stort fremskritt.

Norges kraftigste teleskop

teleskopeMens NASA leter etter etter nye planeter prioriterer ikke Norge ikke astronomi, ifølge Forskning.no.  . Europa konstruerer kolossale teleskop i ESO-samarbeidet, men det finnes lite på Norsk jord til bruk for norske rom-amatører. Vi har et nordisk samarbeid på Kanariøyene, men ingen store optiske teleskop i Norge.

Private har imidlertid gjort så godt de kunne og bygget små observatorier rundt om i landet. I indre Vestfold  og i Skibotn i Troms står to teleskop med hovedspeil med diameter på 50 cm. På Harestua i Oppland står solobservatoriet til Tycho Brahe instituttet.  I likhet med de to andre er det drevet av en liten forening med entusiaster.

En halv meter i diameter virker kanskje ikke så mye når man tenker på at Discovery Channel teleskopet har et speil med 4,3 meter i diameter. Det teleskopet kostet 53 millioner dollar. Til sammenligning sier Tromsø astronomiforening på sine nettsider at de brukte 40 000 kroner på et nytt speil. Tenk hva man kunne bygget om staten eller en rik person donerte litt penger. Man kunne stimulert de unges interesse for matte, fysikk og astronomi.

Et nytt privat teleskop vil imidlertid stå ferdig i 2013, det såkalte Dinium observatoriet , med en en diameter på 62 cm.  Mannen bak prosjektet er Robert W Williams, en oljegeolog og hobbyastronom. Observatoriet blir bygget på Rennesøy, tre mil nord for Stavanger. Williams har laget noe selv, bla optikken, slipemaskinen og grunnmuren til observatoriet. Ved å slipe primær- og sekundærspeil selv, har han nesten halvert kostnaden av teleskopet. Han betaler imidlertid for hele herligheten med egne midler og har konstruert observatoriet til privat bruk. Besøk er likevel velkomne ved anledning.

Norges kraftigste optiske teleskop er dermed delvis hjemmelaget og finansiert med lønnsinntekt.

Noen spådommer for 2013

krystallEt nytt år står foran oss og da er det populært å ta frem krystallkula. Steve Wozniak, en av grunnleggerne av Apple, spår endringer i måten skytjenester blir brukt. Overgangen fra harddisker til flash minne i datasentrene vil forbedre ytelsen der . Dette vil gi et løft for skytjenester.

Tv’en kan stå foran en ny revolusjon. Det store i 2013 er Ultra HD med fire ganger bedre bilde enn dagens HD. Dette er det nye store som skal tvinge oss til å kjøpe nye TV’er, noe 3d ikke klarte. Apple arbeider også med denne melkekua. Funksjoner fra datamaskinen skal over på tv, dvs surfing og on demand strømming av TV program.

For å få nettsurfing på TV mangler vi imidlertid en dings til å kontrollere TV’en fra sofakroken. Her er det duket for at fjernkontrollen enten blir byttet ut med ipad og smarttelefon eller videreutviklet. Om fjernkontrollen smelter sammen med ipad, kan det se ut som om ipad og lesebrett også smelter sammen når farger gjør sitt inntog på lesebrettene. Vi kan dermed bruke ipad både som fjernkontroll og som lesebrett.

I kjølvannet av Netflix og HBO over nettet kommer vi nok til å se et press på tradisjonelle kabelselskaper som Canal Digetal og Get. NRK kommer til å bli presset til å revurdere lisensordningen ettersom flere og flere velger nettabonnement til å se innhold.

Jeg har lenge ventet på at hjemmenettverket skal utvikle seg. I 2012 installerte jeg NAS-server i mitt eget hjem. Potensialet i hjemmenettverket er imidlertid ikke utnyttet. Her kan flere dingser kobles til slik at vi kommer ett skritt nærmere det automatiske hjemmet.

Det er også ventet at nye former for datateknologi finner sin vei inn i bilene i 2013. Førerløse biler er det helt store og disse virker allerede i laboratoriene. Jeg tror imidlertid det kommer til å gå noen år før de blir akseptert av publikum. I mellomtiden kan ulike former for forbedret virkelighet (augmented reality), satellitttjenester og andre ting slå rot i bilene.

Enkelte har spådd et løft for augmented reality ikke bare i biler, men også i briller og kontaktlinser. Google produserer allerede briller hvor informasjon fra internett sendes direkte inn på øyet. Prisen har imidlertid vært for høy til at dette kunne slå an. Vil vi se en endring i 2013?

Tidligere i år skrev jeg om badevekter og speil som registrerte helseinformasjon. Vi venter ennå på en revolusjon i e-helse i hjemmet. Skal noe slikt skje, tror jeg det må være en ekstra gratisfunksjon på en allerede eksisterende dings: badevekt, speil, ipad eller lignende. Her tør jeg ikke spå noe.

Til slutt: Det ser ut som om bøyelige mobiltelefoner blir virkelighet i år.

Godt nytt år!

Kan vi ikke alle være Skandinavere? spør CNN

Fareed ZakariaCNNs intellektuelle journalist Fareed Zakaria kommenterte nettopp en ny MIT-artikkel med tittelen «Can’t We All Be More Like Scandinavians?». Artikkelen tar for seg styrken og svakheten med det norske systemet, og spør om ikke amerikanere også kan lære av land som Norge, Sverige og Finland. Våre styrker er like muligheter for fattig og rik, samt en høyt utdannet befolkning.

Men vår åpenbare svakhet var innovasjon, som var svært lav. I Norge tas det ut få patenter hvert år, og næringslivet-med noen få unntak-satser ikke på forskning. I stedet suger Norge kjapt til seg det som finnes av amerikansk innovasjon og tar dette fort i bruk. Zakaria mente at om USA satset like lite på forskning som Norge, så ville den totale innovasjonen i vesten stupe og økonomien både i USA og Norge ville tape terreng mot asiatiske stormakter. Norge er i følge ham en velstående gratispassasjer på andre lands nyskaping, og dette er grunnen til at USA aldri kunne bli som Norge.

Kan noe erstatte data-musa?

I mange år har forholdet mellom menneske og datamaskin vært regulert av tastatur og datamus. Bare gradvis har vi sett endringer. Først har vi fått berøringskjermer gjennom Apples Ipad. Kinect, Microsofts spill konsol, går litt videre og lar brukerne bevege seg mens de spiller på en dataskjerm. De kan hoppe, bevege armer og på andre måter samhandle med datamaskinen.

En indisk dataingeniør fra MIT i USA ved navn Pranav Mistry, har tatt dette enda ett skritt videre. Han vil gjøre et kinect-lignende system mobilt ved å plassere det på brukerne sammen med en projektor og kamera. Datamaskinen vil dermed projisere datainformasjon ut på gjenstandene rundt oss. Vi kan så samhandle med datamaskinen ved å manipulere gjenstandene rundt oss. Et vanlig papirark kan dermed forvandles til et nettbrett, en flat vegg kan bli en dataskjerm og vi kan ta bilder ved å forme hendene som en billedramme. Systemet, som kalles SixthSense, eller sjette sans, blir forklart i denne TED Talk’en fra 2010. I fremtiden kan kanskje vanlige video-projektorer erstattes av hologram-projektorer, og gi mennesker muligheten til å samhandle med hologrammer.

denne siden finner du en demonstrasjon av systemet.