Løgndetektorer på sosial kontoret i England og Wales

I 2008 meldte avisa The Guardian at man brukte løgndetektorer på sosialkontorene i 25 kommuner i England og Wales, og at man ønsket å utvide forsøket. Løgndetektoren analyserer stemmen til sosial klientene når de kontakter sosial kontorene via telefon, og oppdager om de gir fra seg sannferdige opplysninger. Flere kommuner i Storbritannia hevder å ha avdekket trygdesvindlere gjennom metoden.

England er George Orwells hjemland, men de har innført overvåking av enkeltindividet i en grad som ingen andre land i den vestlige verdenen. Jeg regner med at det snart kommer krav om at trygdede eller asyl søkere i Norge skal gjennomgå lignende undersøkelser.

Advertisements

Hvordan bli med i jakten på liv i verdensrommet

De fleste av oss er passive tilskuere til det teknologiske fremskrittet. Gjennom media får vi høre om arbeid som blir gjort for å finne frem til nye medisiner eller til å oppdage liv i verdensrommet. Det finnes imidlertid en måte hver enkelt kan bidra til forskingen, og det er dataverdenens motstykke til å bli blodgiver. Det finnes en rekke såkalte distribuerte data nettverk hvor publikum kan delta.

«Distributed computing» betyr at mange små datamaskiner rundt omkring i verden slår seg sammen i større nettverk for å løse oppgaver som trenger mye datakraft. Hver enkelt bruker laster ned et lite program på sin datamaskin som jobber i de periodene datamaskinene ikke arbeider med noe annet. Det fungerer altså etter samme prinsipp som en skjermsparer.

Seti@home er et av de eldste slike nettverkene, og det drives av Seti Instituttet i USA som leter etter liv i verdensrommet gjennom å skanne radio frekvenser på jakt etter intelligente eller unaturlige signaler. Finner man et slikt signal, må man finne ut hvordan det oppsto, enten gjennom en naturlig prosess eller ved at intelligente vesener bruker radiobølger til kommunikasjon. Dette forutsetter imidlertid at rom vesenene kommuniserer ved hjelp av radio signaler, og ikke benytter seg av en mer avansert teknologi som vi ikke kjenner til.

Men det finnes et utall av prosjekter som skriker etter datakraft. Man kan delta i jakten på en kur for kreft eller Aids, bygge kunstig intelligens, simulere evolusjon osv osv.   For en tid tilbake var det et prosjekt som ble kalt Enigma@homesom brukte distribuerte datanettverk til å tolke gamle koder fra andre verdenskrig. Etter en kort periode ble noen av de hemmelige meldingene fra de tyske ubåtene tydet, og medlemmene i nettverket kunne stolt se fruktene av arbeidet.

En lengre liste over hva som finnes av distribuerte datanettverk finner du på denne nettsiden.

Norsk science fiction-en saga blott?

Nylig lette jeg etter norsk sci fi på nettet, og jeg kunne fort få bekreftet at det sto dårlig til både med litteraturen og filmene. På nettstedet til magasinet Z (har aldri lest det) sto det at filmen «Dager fra 1000 år» (1970) inneholdt en novelle film kalt «Mira» og at dette var Norges første science fiction film. Tanken bak Dager fra 1000 år var grei. Filmen bestod av 3 noveller: en fra fortiden, en fra nåtiden og en fra fremtiden. Jeg leide øyeblikkelig filmen på Filmarkivet.no.

Filmene fra fortiden og nåtiden var greie, men novelle filmen fra fremtiden viste seg å være noe usammenhengende tull. Alt man så var 100 mennesker ikledd rare klær som var samlet i noe som lignet på en lagerbygning mens en amerikaner på Engelsk fortalte oss at vi var i verdensrommet. Så sluttet filmen uten noe mål eller noe mening.

Det slo meg at det jeg så i Dager fra 1000 år er typisk for norsk kultur. Vi har et sammenhengende bilde av fortiden og av nåtiden, men fremtiden er noe vi importerer fra USA. Derfor var den eneste stemmen i fremtidsfilmen «Mira» Engelsk, ikke norsk.

Når sant skal sies finnes det faktisk noen kjente Sci Fi serier i Norge, to stykker skrevet av Bing og Bringsvær: «Blindpassasjer» og «Ta den ring» fra 1980-tallet. Begge seriene har spesial effekter av Ivo Caprino, og var relativt populære i sin tid. Det finnes i følge Wikipedia fremtidsvisjoner i norsk litteratur skrevet av Ludvig Holberg. I wikipedia artikkelen om norsk science fiction litteratur heter det imidlertid at science fiction «har hatt trange kår» i Norge, og at vi ikke har hatt noe stort marked for slike bøker, dvs de har ikke solgt bra.

Vi har derimot hatt tegneserier som har kastet seg på den Amerikanske bølgen. «Ingeniør Knut Berg på eventyr» var  populær på 1940 og 5o-tallet. Fra 2007 kom serien i julehefter med nye tegninger og nyskrevne historier av Bing og Bringværd.

Jeg lurer på hvor mye jeg skal lese inn i dette at Norge-og heller ikke Sverige- har noe særlig til Science fiction filmer. Vi har jo konsummert jo gedigne mengder av Amerikansk science fiction gjennom serier og filmer som Star Strek, Planet of The Apes, Star Wars, Stargate, Farscape, Battlestar Galactica, Buck Rogers, Flash Gordon, Matrix og Inception. Produksjonskostandene på slike filmer har kanskje mye å si. Likevell jeg kan ikke kvie meg for å tro at nordmenn er for late til å bygge sine egne visjoner om fremtiden.  Jeg håper jeg tar feil.

Ingeniør Knut Berg på eventyr, en norsk sci fi tegneserie

Ingeniør Knut Berg på eventyr, en norsk sci fi tegneserie

Datasimulert demokrati

Om det er noe alle vet, så er det at politikere er idioter. Komikeren George Burns sa at «Det var synd at alle som vet hvordan landet skal styres er opptatt med å kjøre taxi eller klippe hår».

Vell, takket være dataspillene så kan du selv være politiker. Spillet Democracy 2  bruker simulasjonsformatet vi kjenner fra Sim City og andre spill til å la deg få lov til å bli politiker. Nå kan du bestemme om skattene skal være høye, om man skal satse på forskning eller tiltak mot arbeidsløshet. Jeg er sikker på at Jens Stoltenberg spiller dette daglig.

Et annet morsomt utdanningsspill er President eller Prime Minister Forever som lar deg delta i den Amerikanske, Engelske eller Tyske valgkampen. Dette spillet lærer deg mye om hvordan valgsystemet fungerer i disse landene, og burde være ideelt for de som ønsker å forstå politikk, det være seg journalister eller elever i Engelsk eller internasjonalt politikk.

Et tredje simulasjons spill heter Global Conflicts: Palestine . Dette spillet setter deg midt inn i midtøsten konflikten og lar deg jobbe som journalist i dette samfunnet mens du prøver å balansere ulike interesser og motsetninger for å presentere et nyansert bilde av konflikten. Du kan ta over jobben til Odd Karsten Tveit og Sidsel Wold.

Så nå trenger du ikke løse alle samfunnets problemer på VG nett. Enten du tilhører høyre eller venstresiden, kan du bryte ut av blogg-verdenen og selv bli samfunnsaktør. I en simulert virkelighet, vell og merke.

Snakkende datamaskiner

I visjonære Science Fiction filmer og Tv serier konverserer man med datamaskiner som man gjør med mennesker. – Datamaskin, jeg lurer på hvor lenge det er til vi er fremme? Datamaskinen svarer, og legger gjerne inn litt småprat i tillegg.

Det å samtale med datamaskinen er imidlertid ikke lenger så veldig sjokkerende. For et par hundre lapper kan man laste ned småprogrammer som dette som lar deg gjennomføre enkle kommandoer muntlig på datamaskinen.  Slike programmer har imidlertid liten nytte da PC’en ikke er i stand til å svare på spørsmål om innholdet den har funnet på nettet. Dette er i hovedsak noe for funksjonshemmede som ikke kan bruke tastaturene skikkelig.

Vi har likevel sett eksempler på kunstig intelligens i dagens internet. Skriver man «Hvor langt er det fra Oslo til Bergen?»  på Engelsk i søkemotoren wolframalpha.com, får man et forståelig svar. Søkemotoren er i stand til å tolke enkelte spørsmål og generere svar. Wolfram Alpha er en søkemotor som prøver å dra nytte av tilgjengelig statistikk til å gi svar på konkrete spørsmål.

Forsøk på å bygge et program som bruker reelle data til å føre en samtale, er også blitt gjort. Hvert år blir den såkalte Loebner Prisen delt ut. Dette er en pris for det beste samtale programmet , eller chatbot. Noen chatbotter henter sine kunnskaper fra etablerte kilder som Wikipedia eller Noam Chomskys samlede skrifter. Spør du disse chatbottene om hvem Charles Dickens var, får du et utførlig svar. Andre chatbotter er installert på nettstedene til store bedrifter for å svare på vanlige spørsmål fra publikum.

For ikke lenge siden fikk jeg den ideen at det kanskje kunne finnes en slik chatbot som kunne svare på spørsmål om Fransk grammatikk eller Europeisk historie. Et slikt program vill kanskje kunne erstatte  en kurs lærer, tenkte jeg. Jeg satt meg derfor fore å prøve ut de chatbottene som jeg fant på nettet. Mine forventninger falt i grus da chatbottene gjerne svarte unnvikende på ordinære spørsmål, før de etter en utveksling på fire fem replikker, mistet tråden i samtalen og produserte helt absurde utsagn.

Selv om windows maskinene i dag ikke kan løse problemer for deg, finnes det mange eksempler på nye algoritmer i laboratoriene som lar datamaskinen simulere en personlighet.  Sciencedaily.com meldte for en tid tilbake at man hadde skrevet et program som gir datamaskinen «følelser», dvs den snakker og oppfører seg som om den har det. I går, 9 september, meldte de at det var skrevet et program som lot datamaskinen «bedra» sine brukere. Jeg vet ikke hvor nyttig det er med en PC som lyver og nekter å gjøre som du sier fordi den er i dårlig humør.

Det ser imidlertid ut til å være et hav mellom våre sirompa husholdnings PC’er og slike eksperimenter. Vi blir fortalt at den intelligente datamaskinen enten skal komme gjennom strukturendringer i selve internett, opprettelsen av det såkalte semantiske nettet, eller gjennom innføringen av «kunstig intelligens» i søkemotorene eller i våre egne operativ system. Om ikke et mirakel skulle skje, ser det ut til at alle disse scenariene ligger noen år inn i fremtiden.

Ebøker og filmnedlasting fra bibliotekene?

I Norge holder man på å lage en portal for utlån av ebøker, lydbøker og film via nedlasting. Det er ganske enkelt å finne ut hvordan en slik portal kommer til å se ut. Det er bare å gå til hjemmesidene til store offentlige Amerikanske bibliotek. De har allerede innført dette for lenge siden.

På hjemmesiden til New York Public Library kan de som har lånekort låne så mange ebøker de vill. For å hindre at ebøkene ikke blir spredt i et ubegrenset antall simulerer Adobe programmet man bruker den fysiske boka. Biblioteket har et begrenset antall filer av f. eks Da Vinci koden av Dan Brown, og hver kopi blir uleselig etter en viss tidsperiode. Man har ikke mulighet til å kopiere boka, skjønt man kan låne den videre til hvem man vill. Når lånetiden er gått ut, registrerer biblioteket filen som returnert, og tillater neste person på ventelisten å laste ned boka.

Denne ordningen ser ut til å virke bra for ebøker og lydbøker, for hos New York Public Library har de et bredt utvalg av slike. Når det gjelder filmer derimot virker ordningen mot sin hensikt siden filmene som oftest bare blir sett i løpet av noen timer. Dessuten kommer jo film utleiet i konflikt med kommersielle aktører. Utvalget av spillefilmer til nedlasting på de to Amerikanske bibliotekene jeg sjekket var heller labert. Det er mulig at det rett og slett blir for dyrt å kjøpe distribusjonsrettighetene til filmer.

Ebok ordningen for bibliotekene ser ut til å fungere bra. Man har funnet en ordning som begrenser og kontrollerer utlånene slik at denne offentlige «fildelingen» skiller seg fra den vi ser på Piratebay. Det kan føres statistikk over hvem som har lånt hva, og dermed kan forlagene kompenseres og utlånene begrenses i tråd med bibliotekets budsjett. Så nå er det bare å vente på at dette blir innført i Norge.

Hjelpemidler for å lære språk

Da jeg bestemte meg for å lære meg Fransk begynte jeg å lete etter tekniske hjelpemidler som kunne gjøre språklæringen lettere. Spesielt irriterende var det å måtte skrive ned hvert ord man ikke forsto for deretter å slå det opp i en ordbok. Man fikk et langt avbrudd i lesingen som gjorde at man fort glemte hvilken sammenheng ordet sto i.

Jeg var henrykt da jeg kom over den vesle dingsen Quicktionary, en skanner penn som hadde innebygd Fransk Engelsk ordbok. Det eneste man måtte gjøre var å føre pennen over ordet man skulle ha oversatt, og vips så kom oversettelsen opp på en skjerm på pennskaftet. Vell, dette var teorien. I virkeligheten virket ikke pennen overhodet. Skanneren greide aldri å få med seg hvilket ord det var snakk om og ordboka tok alltid feil. Det var altså fem hundre kroner som du like godt kan hive på havet.

Mine forsøk på å finne hjelpemidler stoppet likevell ikke der. Jeg søkte på internett etter ulike språk programmer og endte til slutt opp på Rosetta Stone. Rosetta Stone er gratis å prøve ut. Data programmet kombinerer lyd og bilde og lar deg velge mellom ulike svar alternativer. Om man bruker det over tid får man faktisk med seg flere nye ord. Spesielt enkelt var det å lære seg preposisjoner ved hjelp av dette verktøyet. Rosetta Stone er glimrende som innføring til et nytt språk, men ikke riktig så bra for de som er på et viderekommende nivå. Det er bare et problem med Rosetta Stone. Det er svinaktig dyrt.

Jeg hadde nesten gitt opp da jeg oppdaget at det fantes en nettside som brukte de samme metodene for læring som Rosetta Stone. Der kunne man kjøpe seg medlemskap for noen dollar i måneden. I tillegg kunne man komme i kontakt med andre brukere som også lærte seg Fransk, eller med Franskmenn som prøvde å lære seg Engelsk. Man kunne få arbeidsoppgaver og for slikk og ingenting kunne man få disse rettet.  Man kunne også ha muntlige samtaler over skype med andre og lære fransk som  i et et klasserom.  Rosetta Stone sin læringsmetode hadde dermed parret seg med sosiale medier og produsert nettstedet www.Babbel.com . Jeg har ingtenting stygt å si om babbel.com annet at det er synd det koster penger å bruke det. Nettstedet passer også best for begynnere i språket, akkurat som Rosetta Stone.

Men så tilbake til det problemet jeg prøvde å løse ved hjelp av Quicktionary pennen. (I dag kan man jo slå opp ordene fortere ved hjelp av Google translate).  Jeg fant til slutt et nettsted som løser dette problemet. Siden heter www.Lingq.com . Lingq gir deg tekster som du skal lese gjennom, men alle ordene er allerede slått opp på forhånd. Du bare setter markøren over ordet så vises definisjonen. Tekstene blir lest av folk som snakker Fransk flytende. Alt du trenger å gjøre er å høyre klikke på de ordene du ikke forstår, så blir ordet og definisjonen lagt til en liste som du bla gjennom når du senere skal pugge gloser. Akkurat som Babbel.com bruker Lingq.com Skype og sosiale medier modellen til å sette deg i kontakt både muntlig og skriftlig med lærer og elever rundt om i verden.

Alle de tre læringsmidlene Rosetta Stone, Babbel.com og Lingq.com koster penger, men de finnes for en rekke språk, ikke bare Fransk.