Crowdfunding- et unorsk fenomen?

Da filmen Iron Sky ble presentert på kino i år kunne Dagbladet melde om nordmenn som hadde brukt titusenvis av kroner på å bidra økonomisk til filmen. Avisene har lenge skrevet om fenomenet crowdfunding som snart skal ta av i Norge. Crowdfunding er pengeinnsamling til ulike kreative prosjekter gjennom nettet.

I USA har nettsteder som kickstarter.com og rockethub.com blitt populære veikryss hvor nysgjerrige givere møtes for å bidra økonomisk til prosjekter de mener burde gjennomføres. Det kan være filmer basert på unike konsepter slik som science fiction filmen Iron Sky eller det kan være ymse oppfinnelser som trenger fødselshjelp. I Sverige ser det ut til å være litt aktivitet på crowdfunding-siden fundedbyme.com. (Der er det bla en som søker støtte for å skrive bok om nordisk TV og film science fiction).

Men de norske crowdfunding sidene ser ut til å være helt døde. Newjelly.com har veldig få prosjekter å vise fram, og de som finnes ser ut til å være utenlandske. Siden er til og med oversatt til engelsk. Bounty.no, et annet lokalt forsøk, ser ut til å ha oppnådd lite.

Hva kan årsaken være til at nordmenn ser ut til å være så lite interesserte i dette fenomenet? En grunn kan være at nettsidene ikke har tiltrukket seg interessante og eksentriske prosjekter slik som de amerikanske suksessene. Giverne har rett og slett få prosjekter å velge mellom. Hvor er alle grunderne med sine Reodor Felgen-oppfinnelser? Kanskje Newjelly.com og Bounty.no ikke har markedsført seg godt nok?

Eller er grunnen til den manglende suksessen at nordmenn er for gjerrige?

Reklamer

Japanske kjæledyr-dingser

Japanerne er er helt gale etter kjæledyr. De har egne kaffèer hvor dyrløse bymennesker møtes for å klappe fremmede dyr og de har robothunder. Her er to av de rareste dyreoppfinnelsene fra landet de siste årene:

«Takaratomy Bowlingual Dog Translator»

Dette er en elektronisk dings som oversetter hundenes bjeff til japansk. Om hunden er sulten vil eieren automatisk få vite det, slik at han ikke feiltolker kjæledyrets lyder. Apparatet har gått gjennom flere oppdateringer og blir stadig forbedret:

«Neurowear katteører»

Neurowear ører er et sett med kunstige katteører som du kan feste på hodet. Ørene beveger seg ved hjelp av motorer og er koblet til en hjernesensor som leser hvilket humør du er i.  Om du er konsentrert står ørene rett opp, og om du er avslappet, legger ørene seg fremover. Tanken er å utruste menneskene med et par ører som signaliserer humøret akkurat som hos katten. Er dette den neste store trenden fra Japan?

Hvordan finne det du liker?

Når man leter på nettet etter en film man liker begynner man ofte med navnet på en skuespiller eller regissør. Men hva om man har lyst til å se en film som ligner på en annen film man har sett, kanskje satt i samme tidsperiode? Da nytter det ikke søke på regissør eller tittel slik man kan i tradisjonelle databaser som imdb.com.

Jinni.com er en database på nettet som lar deg søke etter filmer som ligner på andre, etter nøkkelord eller handlingens plassering i tid og rom. Ved hjelp av denne databasen kan man finne frem til filmer som handler om bestemte tema, som er triste eller som har spesielle skuespillere.

Booklamp.org prøver å gjøre det samme for bøker som Jinni.com gjør for film. Her kan du skrive inn tittelen på en bok du liker, f. eks A Game of Thrones, og så vil databasen finne fram bøker som ligner på denne boken. Bøkene er ikke bare kategorisert etter forfatter og sjanger, men også etter innhold.

Pandora.com er en tjeneste for brukere i USA som lar deg søke etter musikk på samme måten som bøker og film. Her kan du finne musikk som ligner på annen musikk, som er sortert etter andre kategorier enn sjanger. Dessverre er ikke tjenesten tilgjengelig i Norge.

Skaperne av disse databasene snakker alle om «book genome«, «movie genome» eller «music genome«. De prøver å finne kategorier som kan anvendes på tvers av sjangre til å beskrive et kunstverk, slik at det kan sammenlignes med andre. Denne forenklede strukturalismen er det nye store i database design, som prøver å gjøre det lettere for oss brukere å finne det vi liker på nettet.

Kreative nettsamfunn

Utallige mennesker rundt om i de tusen hjem  skriver tekster eller lager film eller musikk. Mange har funnet sammen i ulike nettsamfunn hvor de publiserer sine verk og gir hverandre råd og kommentarer. I tillegg fungerer disse som møteplasser på linje med facebook.

Skrivesamfunn
Norges største poesisamfunn er Dagbladets Diktkammer. Her kan du publisere dikt, og få masse respons på ganske kort tid. Med jevne mellomrom blir de beste diktene kåret og disse får ekstra oppmerksomhet i avisen.

Er du ganske ung, kan du publisere dine tekster på trafo.no. Her kan du få hjelp av mentorer, som viser deg hvordan du kan utvikle evnene dine videre. Voksne skribenter kan publisere sine ting hos dikt.no eller fortellinger.net . Begge disse tar i mot prosa og dikt, men bare dikt.no vil gi deg konstruktiv tilbakemelding på det du skriver.

Norges største diskusjonsforum for blivende forfattere er forfatterforum.com . Her kan du snakke med andre forfattere om løst og fast. Jeg fant ingen oppdatert side med linker til ulike skrivekonkurranser, så jeg laget min egen på kreativskriving.com.

Har du lyst til å skrive på engelsk er det beste gratistilbudet www.booksie.com, et digert forum hvor du garantert får tilbakemelding. Abctales.com er deres eneste reelle konkurrent.

Musikksamfunn
Spiller du i band eller lager din egen musikk elektronisk, gir internett uante muligheter for oppmerksomhet for dine låter. Mange ser ut til å laste sine musikalske produkter opp til soundcloud.com . Her finner du egne kategorier for de fleste musikksjangre, og du får også bra med respons. Du kommenterer andres kunst og de kommenterer din. Om du en gang blir overbevist om at du lager god musikk, kan du publisere den på Itunes og Spotify gjennom SongCast.com

Filmsamfunn
Det beste norske nettstedet for å publisere din egen film er Filmport.no, en samleside for flere regionale filmsentre med lokale entusiaster. Ellers er mange norske filmfanatikere aktiv på vimeo.com. Du kan selvsagt laste opp til youtube også, men selv om du her blir sett av svært mange, får du ikke like gjennomtenkte tilbakemeldinger som du får på de dedikerte stedene.

Ekstra oppmerksomhet

Ønsker du litt mer feedback kan du legge ut linker til dine publikasjoner på Freak.no sitt nettforum Skryteplassen. Dette er dessverre et ganske negativt forum hvor brukerne er overkritisk til alt og alle. Et annet alternativ er diskusjon.no sitt forum for egenprodusert kultur.

Kunstig intelligens og musikk

Vi innbiller oss ofte at datamaskiner er et redskap, mens kunstnerisk virksomhet er forbeholdt menneskene. Nylig oppdaget jeg imidlertid at dette kan være i ferd med å endre seg. Jeg lastet ned programvaren Magix Music Maker. Selv er jeg veldig ikke musikalsk, og jeg kan ikke en eneste note. Magix Music Maker lar deg imidlertid lage musikk ved å klippe og lime fra en enorm database med forhåndsinnspilte lyder og instrumenter. Programmet er tilpasset erfaringene fra DJ’er, hiphop artister og house produsenter, og det er bare et av flere slike redskaper.

Jeg brukte noen timer på programmet, og vips hadde jeg laget min egen låt, fullstendig uten å kunne en note. Men bruken av datamaskiner har gått enda lengre. Nylig meldte BBC at Britiske professorer jobbet for å erstatte musikk-dommere med datamaskiner. Deres dataprogram hørte igjennom en database av ulike musikk sjangre, og så skulle det komme med objektive vurderinger av hva som ville slå an hos folket.

Så ikke bare var produksjonsleddet forenklet slik at amatører som meg kunne snekre låter å noen minutter, vurderingen av resultatet kunne også automatiseres. Så kan man da spørre: hvor er menneskene i alt dette? Om musikk produksjon kan automatiseres, kan det samme skje, f. eks med litteraturen. Vi vi i fremtiden bli passivisert som rene konsumenter av maskinproduserte uttrykk, kunstige stimuli? Skulle ikke kunstnerisk virksomhet representere det typisk menneskelige, den delen av oss som ikke kan erstattes.

Nå viser det seg altså at vi kan simulere flere og flere menneskelige trekk ved hjelp av kunstig intelligens, og i årene som kommer vil vi merke dette.
Nedenfor kan du høre låten jeg laget ved hjelp av dataprogrammer:

http://www.youtube.com/watch?v=v4Uy3rVsrt0