Gruver på havbunnen

Vi blir stadig flere mennesker i verden og vi trenger mere og mere resurser. Tidligere har jeg skrevet planer om gruver i verdensrommet. Det ligger kanskje noen år inn i fremtiden. Det finnes imidlertid planer om gruver på havbunnen, og disse planene er kommet mye lengre.

Selskapene Nautilus Minerals og Neptune Minerals er i full gang med store  prosjekter, henholdsvis utenfor Papa New Guinea og utenfor New Zealand. De bruker tradisjonell teknologi utviklet av oljeindustrien til å utvinne mineralforekomster på havbunnen.

Solwara prosjektetNautilus Minerals var først ute. De har startet Solwara 1, et prosjekt som finner sted på 1600 meters dyp. Roboter kutter og samler sten fra havbunnen, og digre pumper frakter råvarene til et ventende skip på overflaten. Foreløpig er det ikke snakk om å bygge baser for mennesker på havbunnen. Et annet land, Brasil, foreslo for noen år tilbake å bygge en bebodd base på sin havbunn for å forske og få oversikt over sine resurser.

Sammenlignet med andre land har Norge liten oversikt over mineralresursene på sitt territorium. Men gjennom den havbaserte oljeindustrien har vi utviklet redskapene til å begynne med mineralutvinning på havbunnen, og har bedre forutsetninger enn noe land i verden til satse på slik industri i fremtiden. Når oljen en gang tar slutt, kan kanskje Statoil fortsette sin virksomhet i norske havet. Denne gangen som gruveselskap.

Samtidig er det litt vemodig at verdenshavet, den siste villmarken på kloden, skal bli invadert av  mennesker og maskiner.

Reklamer

Catchy: Fremtidens fiskefartøy

Fiskerier er en av Norges største næringer, men det er en næring som innebærer stor risiko både personlig og økonomisk for fiskerne. 17 Januar i år presenterte Det Norske Veritas (DNV) sin visjon for hvordan fremtidens fiskebåt kan se ut. Det er en båt som kan brukes til andre ting enn fiske utenom sesongen, og som likevel kan skryte av økt sikkerhet og komfort for fiskerne.

Konseptfartøyet har fått navnet «Catchy». Catchy er designet for snurpenotsfiske og tråling, og er drevet av naturgass. Fartøyet har et skrog som bryter bølgene i stedet for å ri på dem, og dette skal gi økt stabilitet og lettere arbeidsforhold. Overbygget er flyttet helt frem slik at at det blir større arbeidsflate lengre bak. Foruten fiskeri kan fartøyet brukes som servicefartøy i off shore næringen, forskingsfartøy og hjelpefartøy ved katastrofer.

Designet er et resultat av DNVs langsiktig satsing på innovasjon i maritim virksomhet, og konseptet har blitt presentert i flere land, bla Færøyene, Danmark og Japan.  Catchy er en konseptbåt designet for fremtidens utfordringer. Den er ment til å inspirere, og vil foreløpig ikke bli satt i produksjon.

Er Norge en sinke på internett?

Teknisk ukeblad skrev nylig om en såkalt gladnyhet. Norge skal til høsten bygge en internett «motorvei» mellom Oslo og Trondheim med 100 gigabit hastighet slik at forskerne kan delta i Europeiske fysikkeksperimenter på nettet. Motorveien blir kanskje forlenget helt opp til Tromsø. Dette er tilsynelatende sensasjonelt sammenlignet med den hastigheten jeg har skrevet om tidligere.

Ser vi imidlertid på kommentarfeltet under nyheten på Tu.no, ser vi at mange er langt fra fornøyde. Det er en som henviser til at man i Europa nå holder på å bygge 400 gigabit linjer, altså fire ganger så raske som de norske. Norge er dermed ikke så langt fremme likevel.

Jeg tok opp dette temaet i et diskusjonsforum, og der var det mange som mente at Norge ikke hadde behov for noe større båndbredde, og at det var sløseri å bygge ut noe man ikke trengte. De mente at om man skulle få tjenester som krevde mer båndbredde, som f. .eks Netflix eller eller fremtidig streaming av hologrammer, så ville markedet gjøre det lønnsomt å bygge ut slike linjer. Det var ikke vits å bygge ut noe i forkant av behovet. Et slikt argument har jeg også hørt tidligere.

Teleanalytiker Tore Aarønæs gikk ut i media i februar og sa at nordmenn ikke trenger 50 mbits linjer. Han mener at «fellesskapet ikke bør betale for at noen skal bruke raske linjer til fildeling i stor skala.». Da jeg tidligere skrev om det planlagte 1 gigabit tilbudet i Sør-Korea, var jeg også inne på slike tanker.

Men i Sør-Korea tenker de altså annerledes. Der bygger man ut kapasiteten først og venter på internetttjenestene etterpå. Så spørs det om ikke internettutbygging er det samme som veibygging, et distriktspolitisk tiltak som stimulerer til nyskaping og innovasjon?

Et glimt av Norge i 2030

I 2007 publiserte BI en liten brosjyre de kalte «Fremtidsbilder 2030«. Det var fire scenarioer om hvordan Norge ser ut i 2030, og hvilke store endringer vi ser innen den tid. Det er ikke ofte man finner noen som tør å spå om Norges fremtid, så jeg tok en titt.

Forskerne tar for seg begreper som eldrebølgen, globaliseringen, klimaendringene, utdanningssystemet og rikdom, og prøver å skissere scenarioer for hvordan Norge kan bli påvirket av disse faktorene.

Forskerne så i 2007 for seg at det snart ville komme en motreaksjon mot den økende globaliseringen, noe som kunne føre til en gjeninnføring av lokale tiltak og et marked for nasjonalt rettet industri.  De spår imidlertid en global handel i utslippskvoter for CO2 i FN regi, og rike land må kjøpe overflødige kvoter fra fattige land som ikke trenger dem.

Arbeidsinnvandring og global kommunikasjon gjennom internett skal løse eldrebølgen og det påfølgende underskuddet av lærere og omsorgsarbeidere. I tillegg skal studielånet erstattes med omsorgstjeneste. Ett års omsorgstjeneste blant eldre vil gi ett års gratis studier. Vi kommer ikke til å greie å snu den negative utviklingen i realfagene i Norge. Til det er fagene for upopulære og lærerne for få. Fremtidens realfaglærere kommer til å undervise over nett på engelsk fra land som India og Kina. Det vil bli et skille i det norske arbeidslivet mellom de som er høyt utdannet, internettorienterte og kosmopolitiske og de lavere utdannede og mer nasjonalistiske.

Forskning har vist at oljerikdommen etter 1969 ikke har gjort nordmenn lykkeligere. I fremtiden kommer derfor brutto nasjonal lykke (bnl) til å erstatte BNP. Humankapital er i følge rapporten en større ressurs for Norge enn oljen.

Den siste artikkelen tar for seg de stigende kostnadene i helse og omsorgssektoren og advarer at disse snart vil eksplodere. Eldrebølgen vil føre til et kolossalt politisk press for å bruke mer penger på helse, så mye at politikerne er nødt å si stopp om de skal redde veksten i økonomien. Siden de eldre lever lengre i fremtiden kan de komme til å sløse bort kapitalen de har spart i boliger på eget privat forbruk som pensjonister, noe som kan føre til gjeldskrise og økt byrde på barna.

Resveratrol- pillen mot midtlivskrisen

For vel et år siden fortalte min lege meg at jeg var i dårlig form. Jeg spiser ganske sunt, men jeg trener lite og beveger meg enda mindre. Jeg begynner etterhvert å bli godt voksen, så det var på tide at jeg tenkte litt på helsen.

Jeg tok omega 3 jevnlig, men jeg sluttet da jeg så NRKs forferdelige dokumentar om omega 3 industrien og de uhygieniske forholdene der. Hva skal jeg nå gjøre? tenkte jeg. Hvilken pille kan jeg ta for å lette min dårlige samvittighet? Det må da finnes noe som kan erstatte omega 3?

Det var da jeg kom over opplysninger om et nytt stoff som ikke bare lovet bedre helse og mindre sjanse for hjertesykdom slik som omega 3, men også ti år lengre levetid. Ja, du leste riktig: en pille som skal gjøre livet lengre (om man ikke blir påkjørt eller truffet av lynet). Det var altså ikke måte på hvor bra dette stoffet var.

Resveratrol er et stoff som utvinnes fra druer og rødvin, samt andre planter. Det er helt harmløst, men det skal ha store helseeffekter. Stoffet skal forklare det såkalte franske paradokset: hvorfor franskmennene kan ha få hjerteinfarkt selv om de bøtter innpå med rødvin.

Resveratrol skal virke på samme måte som kaloribegrensing. Man har lenge kjent til at at organismer som spiser mindre lever lengre, ja faktisk betydelig lengre. Resveratrol lar kroppen simulere denne prosessen. Selskapet Sirtris pharemaceuticals, som eies av farmasigiganten GlaxoSmithKline, har allerede funnet frem til syntetiske utgaver av resveratrol som er betydelig kraftigere enn de naturlige stoffene.

Resveratrol ble dermed min nye vidunderpille mot midtlivskrisen. Den var ikke for dyr, og den kunne bestilles fra kostholdsbutikker på nettet. Jeg kjøpe mine fra urtesenteret.no, og nå føler jeg meg mye yngre. Jeg håper bare ikke nrk sender en stygg dokumentar om denne pillen også.