Triste nyheter for de av oss som trodde vitenskapen kunne forlenge livet. Da jeg skrev om debatten som fant sted ved universitetet i Oxford i år, trodde de fleste at kaloribegrensning var en sikker måte å forlenge livslengden. Studier av ormer og mus viste at organismer som inntok færre kalorier levde lengre. Så sikre var man i sine antagelser om dette at grupper med entusiaster verden over endret kostholdet for å leve på et minimum, en tilnærmet sulte-diett. Farmasigiganter brukte også millioner på å utvikle stoffer som simulerte kaloribegrensning. Selv hengte jeg meg på bølgen å begynte å spise resveratrol.
I august publiserte amerikanske forskere resultatene av en studie av apekatter som har blitt holdt på en mager diett siden 1980-tallet i tidsskriftet Nature. Resultatene viser at kaloribegrensning ikke har noen effekt overhodet på livslengde hos apekatter (og dermed også mennesker). Stoffer som resveratrol kan imidlertid redusere overvekt og sjansen for diabetes og hjerteinfarkt, og dermed indirekte ha en effekt på livslengde.
Det finnes imidlertid håp for de som håper på lengre liv. Flere så kanskje på Schrödingers katt i august, om den australske professoren Elizabeth Blackburn som vant Nobelprisen i 2009 for oppdagelsen av et enzym som kan helbrede aldring. I nrk-programmet (ikke tilgjengelig på nrk.no lengre) ble det nevnt flere kinesiske urter som kan virke inn på enzymet telemorase. Problemet er imidlertid at man ikke vet om bruk av disse kan øke kreftfaren.