Kan noe erstatte data-musa?

I mange år har forholdet mellom menneske og datamaskin vært regulert av tastatur og datamus. Bare gradvis har vi sett endringer. Først har vi fått berøringskjermer gjennom Apples Ipad. Kinect, Microsofts spill konsol, går litt videre og lar brukerne bevege seg mens de spiller på en dataskjerm. De kan hoppe, bevege armer og på andre måter samhandle med datamaskinen.

En indisk dataingeniør fra MIT i USA ved navn Pranav Mistry, har tatt dette enda ett skritt videre. Han vil gjøre et kinect-lignende system mobilt ved å plassere det på brukerne sammen med en projektor og kamera. Datamaskinen vil dermed projisere datainformasjon ut på gjenstandene rundt oss. Vi kan så samhandle med datamaskinen ved å manipulere gjenstandene rundt oss. Et vanlig papirark kan dermed forvandles til et nettbrett, en flat vegg kan bli en dataskjerm og vi kan ta bilder ved å forme hendene som en billedramme. Systemet, som kalles SixthSense, eller sjette sans, blir forklart i denne TED Talk’en fra 2010. I fremtiden kan kanskje vanlige video-projektorer erstattes av hologram-projektorer, og gi mennesker muligheten til å samhandle med hologrammer.

denne siden finner du en demonstrasjon av systemet.

Nasjonalbiblioteket til 78 kroner

For en stund tilbake gjorde jeg et funn på nettet. Jeg oppdaget at man solgte 200 000 kindle bøker på Ebay til 13 dollar. Hele Norges samlede bokproduksjon før 2001 er ifølge nasjonalbiblioteket på 250 000 bøker. Dette var følgelig nesten det samme som å kjøpe hele nasjonalbiblioteket, og ha det på laptoppen eller i bokhylla. Prisen var ca 78 kroner uten porto. (Jeg kjøpte det ikke)

Når man tenker på dette så blir man slått av flere ting. For det første har boken blitt så liten i forhold til lagringskapasiteten på PC og laptop at man kan ha enorme bibliotek hjemme. For det andre har båndvidden blitt så stor at man kan laste ned hele nasjonalbiblioteket på en time eller mindre uten at noen ser det eller vet om det.

I dag har jeg 20 mbps opp og ned på linjen til min borettslagsleilighet. Hadde jeg bodd i sør-Korea eller i et amerikansk nabolag med Google Fiber ville jeg hatt 1 gbps opp og ned, dvs 50 ganger så raskt. I dag tar det meg 10 minutter å laste ned en spillefilm. Hadde jeg hatt Google Fiber ville jeg kunne laste ned en spillefilm på 12 sekunder. Det vil si at jeg kunne laste ned 300 filmer i timen, hele Norges filmproduksjon på noen timer. Siden jeg har to harddisker på min maskin vil jeg i teorien ha plass til hele filmproduksjonen på datamaskinen.

La oss se litt inn i fremtiden. La oss si at båndvidden øker til 2 gbps. Vi kommer nå opp i en hastighet hvor det ikke er vits å laste ned individuelle filmer. Vi kunne se for oss nedlastings-linker på nettet som heter «Norges filmproduksjon», «Nasjonalbiblioteket» og «alle norske plater». Det ville ta en ettermiddag å skaffe seg alt som er skrevet, filmet eller spilt inn på plate.

Poenget med dette innlegget er selvsagt å vise hvordan boken, filmen og mp3-låtene blir relativt mindre og mindre i forhold til båndvidden og lagringskapasiteten. Fildeling vil altså bare eksplodere i fremtiden.

Hva skal man så gjøre med dette? I Japan kan man få ti år i fengsel og flere hundre tusen kroner i bot for fildeling. I USA har rettsvesenet gått fullstendig berserk og pålagt ungdommer gigant bøter for å laste ned noen låter. Slike panikk-tiltak er selvsagt dømt til å mislykkes. Man vil aldri kunne sjekke hva ungdommer laster ned hver time i døgnet. Den eneste måten å finne fildelerne er å patruljere nettet 24 timer i døgnet som en gjeng med fascister.

Da mener jeg det er bedre å regulere nedlastingen. Man kunne publisere filmer, musikk og bøker i skyen og begrense all nedlasting. Brukerne kunne først se filmen på kino, så kunne man i noen år deretter kun se filmen som streaming-film fra Netlix og andre slike tjenester. Nedlasting av bøker, filmer og musikk kunne bare skje når disse blir upopulære i skyen. Da kunne de fri-slippes som kopier den enkelte kunne eie og bruke utenfor skyen. Lukkede sky-løsninger kan derfor bli redningen for kulturprodusentene.

Nytt studium ved Oxford University

Denne måneden starter opptaket på det nye «filosofi og data»-studiet ved Oxford, det første nye filosofistudiet ved institusjonen siden 1973. Søkerne må være flinke i både data, matematikk og filosofi. Hensikten med studiet er å utforske de nye krysningene mellom filosofi-faget og data.

I kjølvannet av datarevolusjonen har det oppstått mange etiske dillemmmaer:  «Er kunstig intelligens liv?» «Hva skal vi gjøre med kunstig liv?» «Når er robotter levende?» Mange filosofiske teorier danner også rammen for dataprogrammer som lærer på egen hånd eller som simulerer menneskelig persepsjon. Kurset er på til sammen 3-4 år, hvor de første året er en innføring i filosofi og datavitenskap. De siste årene utforsker krysningene mellom fagfeltene.

Utviklingen ved Oxford er bare en del av en bredere satsning på «digital humaniora» i den engelskspråkelige verden. University of Nebraska har blant annet utvidet sin stab ved Center for Digital humanitiesDigital Humanities Conference, det mest prestisjetunge arrangementet innenfor faget, skal i tillegg avholdes i Nebraska i 2013.