Lesebrett og nettbrett smelter snart sammen: Kindle Paperwhite

Amazon har nettopp sluppet sine nye produkter: oppdaterte Kindle Fire og Kindle Paperwhite. Kindle Fire er et nettbrett på linje med Apples Ipad, mens Kindle Paperwhite er ett lesebrett for ebøker. Fire og Paperwhite representerer kanskje siste skrittet før de to dingsene smelter sammen til ett produkt. Nettbrett og lesebrett er jo skremmende like. Den eneste forskjellen er at skjermen på et lesebrett er spesielt tilpasset lesing. Problemet er dermed å bygge en skjerm som man både kan surfe på og lese.

Skjermen på Paperwhite har bedre oppløsing enn sine forgjengere Kindle Touch og Kindle DX og har sidebelysning slik at hvitfargene kommer bedre frem. Amazon hevder dette er en revolusjonerende teknologi, men teknologien er allerede brukt i lesebrettene Kobo Glo og Nook simple touch . Så dette er ikke den revolusjonen Amazon vil ha det til.

Paperwhite har heller ikke farger. Selskapet som utvikler teknologien til Kindle skjermene, e-ink, har imidlertid allerede lansert sitt nye Triton konsept, leservennlige skjermer med farger. De nye farge-skjermene er installert på Ectacos Jetbook Color og Mirasols Hanvon C18, så det er bare et spørsmål om tid før de ender opp på Kindle.

Når dette skjer vil Kindle kunne utvikles til et nettbrett som man både kan surfe på nettet med og lese bøker på. Da vil det ikke være nødvendig å kjøpe både et lesebrett og et nettbrett. Det er imidlertid mulig Amazon ønsker å beholde lesebrettet som et billigere alternativ til nettbrettet. Men da trenger man ikke legge på det fordyrende ekstra-funksjoner slik som selskapet gjør nå.

Advertisements

Momsen på Amazon og Itunes

Den nye momsen på elektroniske tjenester ble selvsagt møtt av en storm av protester fra dem som håpet at internett skulle gi oss billige filmer, musikk og bøker. Det er jo selve grunntanken bak internett: alt skal være fritt. Cyberspace er den globale fristaden, den ultimate tax- free butikken. 

Det var derfor mange illusjoner som brast den dagen da staten stormet inn med sine avgifter for å skru opp prisen på utenlandske elektroniske tjenester. Forlagsbransjen derimot fikk svar på sine bekymringer om momsen på eboka. Når det blir moms på utenlandske ebøker, vil  det bli lettere for den norske eboka å konkurere. Norske og utenlandske ebokbutikker vil bli likestilte slik at det blir mulig å skape noe slikt som en  norsk Amazon butikk drevet av den norske forlagsbransjen. Forlagene, som står i fare for å miste sin kontroll over distribusjonsnettet for bøker, får en sjanse til å overleve. Momsen på elektroniske tjenester er dermed gode nyheter for norske nettbutikker og tjenester.

Men det er et stort spørsmålstegn ved de nye momsbestemmelsene, og det er at de blir vanskelig å håndheve. Amazon og Itunes vill nok velge å inngå momsavtaler med Norge, men hva med alle de andre tjeneste tilbyderne som ikke gidder? Hvordan kan staten vite om noen har kjøpt en elektronisk tjeneste i utlandet om tilbyderne ikke rapporterer det?

I forslaget til statsbudsjettet sies det at det skal opprettes en ordning hvor den utenlandske tjeneste tilbyderen registrerer seg og sender penger til den norske stat. Dette innebærer at Norge må kunne saksøke utenlandske selskaper som neglisjerer loven eller eventuelt sperre nettdomener for norsk trafikk. Det er ikke mulig i dag. I tillegg må de kunne vite hva hver enkelt nordmann bruker pengene sine på. Det er nærliggende å tro at det kan komme krav om en ny form for overvåking og ettersjekking av våre elektroniske banktransaksjoner. Vi rissikerer også at utenlandske nettbutikker rett og slett ikke gidder å handle med norske nettkunder. Det er kanskje en trøst at ordningen med moms innføres over hele Eu området.

Det er ikke bare problemer med å organisere en moms på utenlandske nettbutikker, det er også lett for forbrukeren å omgå hele ordningen. Da det kom forbud mot betaling til utenlandske spill tjenester ble jeg litt irritert. Jeg spiller nemlig av og til i utlandet når premiene blir store. Det tok imidlertid ikke mer enn en uke før spill leverandøren innførte en betalingsordning som omgikk det norske forbudet. Så i dag spiller jeg fortsatt av og til på utenlandske nettspill.

Når det gjelder momsen, så kan den lett omgås på samme måte som spillforbudet. I tillegg kan forbrukeren ta i bruk ferdigsnekkerede løsninger som utenlandske proxy (oftest ikke nok) og VPN. Med det økende fokuset på fildeling har det kommet tjenester som anonymiserer forbrukeren på internett og  lar ham utgi seg for borger i et hvert land. Det er altså strengt tatt umulig for staten eller tjeneste tilbyderen å vite i hvilket land nettkunden befinner seg, om kunden går inn for å gjemme seg. Den eneste måten denne undragelsen av momsavgifter kan avsløres på, er gjennom økt overvåking av elektroniske betalingsordninger. Staten må altså snoke i dine innkjøp regelmessig.

For de fleste vanlig forbrukere vill nok slike avanserte forsøk på moms undragelse være uaktuelt. De har hverken tid eller resurser til å sette seg inn i hvordan systemet fungerer. De kommer nølende til å betale moms på sine Amazon ebøker og på sin Itunes musikk. Men hvor er drømmen om det frie internettet? Sukk.

Tillegg:

Siden jeg postet innlegget over på denne bloggen har det kommet fram mange gode argumenter i avisene og på tv. Det er klart at dersom regjeringen får i stand et moms samarbeid med landet hvor tjeneste tilbyderen finnes, så vil man være nødt til å følge norske momsregler. Mange større bedrifter i utlandet vil følge norske momsregler simpelthen for å ha orden i sin eget regnskap. Innenfor EU blir momsen å gjelde, men jeg ser ikke for meg noen mulighet til å sjekke små enkeltmannsforetak, spesielt ikke utenfor Europa.

VPN er jo et godt alternativ. Jeg brukte programvaren Identity Cloaker en gang for å se på Britisk Tv gratis på nettet. Det kan brukes til å omgå momsen også. Svært enkelt å bruke. I tillegg finnes det tjenester som Ipredator.se opprettet av gjengen bak Pirate Bay.

Ipad eller Kindle?

I Norge greier ikke politikerne og forlagerne å bli enige om det skal skal bli moms på eboka. I dag finnes det ikke moms på vanlige bøker, og med moms på eboka rissikerer vi at disse bøkene blir dyrere enn vanlige bøker.

I USA har salget av ebøker eksplodert, og per idag selges det nesten dobbelt så mange ebøker som vanlige bøker. I norge derimot har vi nesten ikke noe salg av slike bøker overhodet. Går man til nettsidene til Bokkilden og Nordli bokhandel finner vi bare tomme seksjoner hvor eboka en gang skal komme.

Det nye med ebok salget er at vi i dag har to dingser som vi kan bruke til å lese slike bøker med. Den ene er Ipaden, eller Tavle Pc’en, og det andre er ebok leserne med «Kindle» og «Nook» i spissen.  Ipad og ebok leser er svært konkurerende plattformer, og mange spådde at Ipad’en kom til å bli undergangen for Amazon Kindle. Dette har imidlertid ikke skjedd. I stedet har Amazon presentert en ny modell som er bedre og lettere enn noen annen ebok leser. I tillegg tilbyr Amazon fri tilgang til sin bokhandel over mobil nettet, noe som betyr at du kan laste ned bøker til din Kindle uansett hvor du måtte befinne deg.  Og batteriene på Amazon Kindle lar deg lese ebøker i 14 dager uten å lade batteriene!

Kindle har imidlertid en svakhet. Den finnes bare med sort hvitt skjerm, noe som innebærer at du ikke kan se bilder og fotografier skikkelig. Hvordan skal man da lese magasiner og tegneserier på slike? Dessuten kan man spørre seg om hva man skal med en ebok leser når man både kan lese ebøker og surfe på tavle PC’en. Og man kan bestille bøker både fra Apple og fra Amazon på tavle PC’en.

Firmaet som lager skjerm teknologien til Kindle og Nook, E-ink, har nylig alliert seg med et annet selskap. Dette samarbeidet åpner for farge skjermer på fremtidige modeller av ebok lesere. Et kinesisk selskap var raskt ute med å erklære at de hadde tenkt å utvikle en ebok leser med farge skjerm i løpet av året. Amazon sjefen Jeff Bezos har imidlertid sagt at det kan gå en stund før vi ser farge skjermer på Kindle.

Samtidig er det et Indisk firma, Notion Ink, som har gått den motsatte veien og produsert en tavle Pc med en skjermteknologi som skal konkurere med ebokleserne når det gjelder lesbarhet. Så hvem vet, kanskje ebokleseren og tavle pc’en smelter sammen i fremtiden. Det burde imidlertid alltid være lavere pris på ebok leserne ettersom disse har færre funksjoner.