Kreative nettsamfunn

Utallige mennesker rundt om i de tusen hjem  skriver tekster eller lager film eller musikk. Mange har funnet sammen i ulike nettsamfunn hvor de publiserer sine verk og gir hverandre råd og kommentarer. I tillegg fungerer disse som møteplasser på linje med facebook.

Skrivesamfunn
Norges største poesisamfunn er Dagbladets Diktkammer. Her kan du publisere dikt, og få masse respons på ganske kort tid. Med jevne mellomrom blir de beste diktene kåret og disse får ekstra oppmerksomhet i avisen.

Er du ganske ung, kan du publisere dine tekster på trafo.no. Her kan du få hjelp av mentorer, som viser deg hvordan du kan utvikle evnene dine videre. Voksne skribenter kan publisere sine ting hos dikt.no eller fortellinger.net . Begge disse tar i mot prosa og dikt, men bare dikt.no vil gi deg konstruktiv tilbakemelding på det du skriver.

Norges største diskusjonsforum for blivende forfattere er forfatterforum.com . Her kan du snakke med andre forfattere om løst og fast. Jeg fant ingen oppdatert side med linker til ulike skrivekonkurranser, så jeg laget min egen på kreativskriving.com.

Har du lyst til å skrive på engelsk er det beste gratistilbudet www.booksie.com, et digert forum hvor du garantert får tilbakemelding. Abctales.com er deres eneste reelle konkurrent.

Musikksamfunn
Spiller du i band eller lager din egen musikk elektronisk, gir internett uante muligheter for oppmerksomhet for dine låter. Mange ser ut til å laste sine musikalske produkter opp til soundcloud.com . Her finner du egne kategorier for de fleste musikksjangre, og du får også bra med respons. Du kommenterer andres kunst og de kommenterer din. Om du en gang blir overbevist om at du lager god musikk, kan du publisere den på Itunes og Spotify gjennom SongCast.com

Filmsamfunn
Det beste norske nettstedet for å publisere din egen film er Filmport.no, en samleside for flere regionale filmsentre med lokale entusiaster. Ellers er mange norske filmfanatikere aktiv på vimeo.com. Du kan selvsagt laste opp til youtube også, men selv om du her blir sett av svært mange, får du ikke like gjennomtenkte tilbakemeldinger som du får på de dedikerte stedene.

Ekstra oppmerksomhet

Ønsker du litt mer feedback kan du legge ut linker til dine publikasjoner på Freak.no sitt nettforum Skryteplassen. Dette er dessverre et ganske negativt forum hvor brukerne er overkritisk til alt og alle. Et annet alternativ er diskusjon.no sitt forum for egenprodusert kultur.

Advertisements

Norsk science fiction-en saga blott?

Nylig lette jeg etter norsk sci fi på nettet, og jeg kunne fort få bekreftet at det sto dårlig til både med litteraturen og filmene. På nettstedet til magasinet Z (har aldri lest det) sto det at filmen «Dager fra 1000 år» (1970) inneholdt en novelle film kalt «Mira» og at dette var Norges første science fiction film. Tanken bak Dager fra 1000 år var grei. Filmen bestod av 3 noveller: en fra fortiden, en fra nåtiden og en fra fremtiden. Jeg leide øyeblikkelig filmen på Filmarkivet.no.

Filmene fra fortiden og nåtiden var greie, men novelle filmen fra fremtiden viste seg å være noe usammenhengende tull. Alt man så var 100 mennesker ikledd rare klær som var samlet i noe som lignet på en lagerbygning mens en amerikaner på Engelsk fortalte oss at vi var i verdensrommet. Så sluttet filmen uten noe mål eller noe mening.

Det slo meg at det jeg så i Dager fra 1000 år er typisk for norsk kultur. Vi har et sammenhengende bilde av fortiden og av nåtiden, men fremtiden er noe vi importerer fra USA. Derfor var den eneste stemmen i fremtidsfilmen «Mira» Engelsk, ikke norsk.

Når sant skal sies finnes det faktisk noen kjente Sci Fi serier i Norge, to stykker skrevet av Bing og Bringsvær: «Blindpassasjer» og «Ta den ring» fra 1980-tallet. Begge seriene har spesial effekter av Ivo Caprino, og var relativt populære i sin tid. Det finnes i følge Wikipedia fremtidsvisjoner i norsk litteratur skrevet av Ludvig Holberg. I wikipedia artikkelen om norsk science fiction litteratur heter det imidlertid at science fiction «har hatt trange kår» i Norge, og at vi ikke har hatt noe stort marked for slike bøker, dvs de har ikke solgt bra.

Vi har derimot hatt tegneserier som har kastet seg på den Amerikanske bølgen. «Ingeniør Knut Berg på eventyr» var  populær på 1940 og 5o-tallet. Fra 2007 kom serien i julehefter med nye tegninger og nyskrevne historier av Bing og Bringværd.

Jeg lurer på hvor mye jeg skal lese inn i dette at Norge-og heller ikke Sverige- har noe særlig til Science fiction filmer. Vi har jo konsummert jo gedigne mengder av Amerikansk science fiction gjennom serier og filmer som Star Strek, Planet of The Apes, Star Wars, Stargate, Farscape, Battlestar Galactica, Buck Rogers, Flash Gordon, Matrix og Inception. Produksjonskostandene på slike filmer har kanskje mye å si. Likevell jeg kan ikke kvie meg for å tro at nordmenn er for late til å bygge sine egne visjoner om fremtiden.  Jeg håper jeg tar feil.

Ingeniør Knut Berg på eventyr, en norsk sci fi tegneserie

Ingeniør Knut Berg på eventyr, en norsk sci fi tegneserie