Cyborgene kommer

I 2011 ble det kjent at professor Matti Mintz ved universitetet i Tel Aviv i Israel hadde implantert en elektronisk lillehjerne (cerebellum) i en rotte med hjerneskade, og på den måten gjenopprettet dyrets evne til å bevege seg. Jeg har tidligere skrevet om videoen fra 2008 som viser en apekatt som beveger en kunstig arm ved hjelp av sensorer implantert i hjernen. For et par dager siden ble det meldt om at man nå hadde klart å lage en form for cyborg-vev, hvor celler fra mennesker og kunstige nano-tråder utfyller hverandre.  Døren er åpnet for at menneskekroppen kan smelte sammen med elektroniske komponenter.

En slik utvikling ligger nok fortsatt noen år inn i fremtiden. I første omgang vil elektroniske forbedringer av menneskekroppen hjelpe skadde og funksjonshemmede som i dag ikke kan få noen hjelp.  Målet vil være å gjenopprette en tilnærmet normal funksjon hos pasientene. Men i neste omgang kan man se for seg at implantatene fungerer bedre enn den naturlige kroppen. Vil vi da komme til å se mennesker med forbedret syn eller forbedrede kognitive evner som jobber i spesielle funksjoner? Kanskje vil internett koble seg rett til hjernen slik vi har sett i filmer som The Matrix (1999) ?

Forbedringer i bevegelsesevne, syn eller hørsel er relativt uproblematiske. Forandringer av kognitive evner er noe annet. Mange psykiatriske diagnoser er knyttet til funksjonsevnen til ulike deler av hjernen. Om hjernen blir forandret eller modifisert ved hjelp av elektronikk vil ansvarsforholdene for våre handlinger bli enda mer kompliserte.  Nå kan man skylde ikke bare på biologi eller dårlig oppvekst, men også på fabrikanten av ulike implantat. I et fremtidig dystopisk samfunn kan man dessuten se for seg at staten tvinger borgerne til å operere inn «lydighets-implantat».

Forhåpentligvis vil utvikling av kunstig vev og organer fremdyrket fra pasientens egne celler føre til at elektroniske og mekaniske implantat blir unødvendige. Den teknologiske utviklingen er likevel i ferd med å tvinge fram etiske debatter som tidligere hørte hjemme i science fiction romaner.

Advertisements

Å styre datamaskiner med hjernen

I 2008 gikk filmen av en apekatt som matet seg selv ved hjelp av hjernebølger knyttet til en kunstig arm verden over. Elektroder var plasert på apekattens hjerne og armene var låst fast. Ved å tenke på å bruke den kunstige armen til å hente godteri, kunne dyret selv hente sin belønning.

I den senere tid har man utviklet flere måter å styre datamaskiner på: enten ved å plassere elektroder i en hette som tas over hodet, ved å legge elektrodene rett under huden eller ved å operere dem inn i selve hjernen. Bruken av en hette til å styre en datamaskin er nå blitt helt vanlig, og det er utviklet flere dataspill som bruker denne mekanismen. Mest kjent er kanskje spillet MindFlex fra Matel.

Muligheten til å styre en datamaskin ved hjelp av tankekraften blir sett på som et gjennombrudd i forskingen på proteser og lammelser. Håpet er at man kan gi lamme mennesker evnen til å bevege enten sine egne kroppsdeler eller en mekanisk protese. Det har også kommet fram at det å flytte markører over dataskjermer ved hjelp av tankekraften  virker som gymnastikk for enkelte deler av hjernen. Metoden kan utvikles til gymnastikk for pasienter som har gjennomgått hjerneslag eller operasjoner.

Den amerikanske hæren ønsker derimot å ta teknologien enda lengre. De har begynt å forske på muligheten for å utvikle telepati, dvs at man kommuniserer med hverandre bare ved å tenke på det. Mike D’Zmura fra Universitetet i California,  Irvine, har fått ledelsen for prosjektet som også involverer Carnegie Mellon universitetet og Universitetet i Maryland. Forskerne tror at man om 20 år vill kunne kommunisere ved hjelp av tankene, sende eposter og bruke twitter og facebook uten å løfte et øyenbryn.

Så i fremtiden må man ikke bare passe seg for hva man sier, man bør også holde tankene rene.