Den kommende teleskoprevolusjonen

Large Synaptic Survey telescope

Large Synaptic Survey Telescope

I disse dager pågår konstruksjonen av flere store teleskoper som kan revolusjonere astronomien og kanskje finne liv i universet. I fremtiden vil ikke bare være i stand til å fotografere planeter, vanlige mennesker i Norge og andre land vil selv kunne delta i jakten etter nye himmelfenomener. For bare en generasjon siden måte man fotografere et område av himmelen og deretter vente på at bildet ble klart. Til sammenligning vil et av disse nye teleskopene ta flere bilder på kort tid enn det finnes mennesker på kloden.

2017: «Transiting Exoplanet Survey Satelite (TESS)»

Dette er et rombasert NASA-teleskop som vil skanne hele himmelen på jakt etter beboelige planeter rundt andre stjerner. Teleskopene vil bli skutt opp i 2017, altså om 3 år, og vil dekke 400 ganger større område av himmelen enn det nå berømte Kepler-teleskopet. Informasjonen fra TESS vil danne grunnlaget for videre undersøkelser med James Webb teleskopet som blir skutt opp året etter.

2018: James Webb-teleskopet

James Webb-teleskopet er etterfølgeren til Hubble-teleskopet. 17 land samarbeider om byggingen. Å lete etter nytt liv og beboelige planeter er et av målene for prosjektet, som også ønsker å fotografere noen av de første galaksene i universet. James Webb-teleskopet skal etter planen skytes opp i 2018.

2019: «Square Kilometer Array»

Dette er et nettverk at 3000 radioteleskop plassert rundt om på det afrikanske kontinentet og i Australia. Kostnaden på prosjektet er 1,6 milliarder dollar og byggingen begynner i 2016. Det vil bli tatt i i bruk i løpet av 2019. Dette prosjektet ha som et av mange mål å lytte etter radiosignaler sendt fra fremmede sivilisasjoner. Hovedfokuset vil imidlertid være på astrofysikk, mørk materie og den slags.

2020/21: «Large Synaptic Survey Telescope»

Teleskopet blir bygget i høyereliggende strøk i Chile hvor nattehimmelen er klar året rundt. Det vil kontinuerlig skanne hele himmelen og lage noe som ligner på en film. Dataene vil bli samlet i en database som vil bli gjennomsøkt av en superdatamaskin. Men all informasjon vil bli tilgjengelig for publikum slik at vanlige folk også kan jobbe som hobbyastronomer og lete gjennom nattehimmelen. Målet med den kontinuerlige overvåkingen er blant annet å få bilder av det øyeblikket hvor en supernova eksploderer. Arbeidet med teleskopet er allerede i gang og det vil bli virksomt i 2020/21.

2022: «European Extremely Large Telescope»

Teleskopet blir det største optiske teleskopet som noensinne har blitt bygget. Hovedspeilet vil ha en diameter på 39,3 meter. Første lys bli i 2022.

 

Advertisements

Norges kraftigste teleskop

teleskopeMens NASA leter etter etter nye planeter prioriterer ikke Norge ikke astronomi, ifølge Forskning.no.  . Europa konstruerer kolossale teleskop i ESO-samarbeidet, men det finnes lite på Norsk jord til bruk for norske rom-amatører. Vi har et nordisk samarbeid på Kanariøyene, men ingen store optiske teleskop i Norge.

Private har imidlertid gjort så godt de kunne og bygget små observatorier rundt om i landet. I indre Vestfold  og i Skibotn i Troms står to teleskop med hovedspeil med diameter på 50 cm. På Harestua i Oppland står solobservatoriet til Tycho Brahe instituttet.  I likhet med de to andre er det drevet av en liten forening med entusiaster.

En halv meter i diameter virker kanskje ikke så mye når man tenker på at Discovery Channel teleskopet har et speil med 4,3 meter i diameter. Det teleskopet kostet 53 millioner dollar. Til sammenligning sier Tromsø astronomiforening på sine nettsider at de brukte 40 000 kroner på et nytt speil. Tenk hva man kunne bygget om staten eller en rik person donerte litt penger. Man kunne stimulert de unges interesse for matte, fysikk og astronomi.

Et nytt privat teleskop vil imidlertid stå ferdig i 2013, det såkalte Dinium observatoriet , med en en diameter på 62 cm.  Mannen bak prosjektet er Robert W Williams, en oljegeolog og hobbyastronom. Observatoriet blir bygget på Rennesøy, tre mil nord for Stavanger. Williams har laget noe selv, bla optikken, slipemaskinen og grunnmuren til observatoriet. Ved å slipe primær- og sekundærspeil selv, har han nesten halvert kostnaden av teleskopet. Han betaler imidlertid for hele herligheten med egne midler og har konstruert observatoriet til privat bruk. Besøk er likevel velkomne ved anledning.

Norges kraftigste optiske teleskop er dermed delvis hjemmelaget og finansiert med lønnsinntekt.

Mars roveren lander

Om noen timer lander Mars-roveren Curiosity på den røde planeten. Hele verden holder pusten mens NASA prøver seg på sin mest ambisiøse landing på mange år. Begivenheten går live på NASA TV, som du kan se her. Diskusjonen har allerede begynt på vgd.no , freak.no og diskusjon.no .  NASAs eget forum finner du her .

Bok: Space Chronicles, Facing the Ultimate Frontier

I ledige stunder har jeg lest Neil deGrasse Tysons siste bok. Tyson er humoristisk astrofysiker og direktør ved Hayden Planetariet i New York. Mange husker ham kanskje fra hans besøk på John Stuarts The Daily Show.

Dette er ingen sammenhengende bok, men en samling av tekster, taler og intervjuer Tyson har gitt ved ulike anledninger. Jeg kunne ikke la være å irritere meg over hvor mange ganger han sier det samme og bruker de samme eksemplene. Minst fem av tekstene inneholder den samme beskrivelsen av romfartens drivkrefter. I følge var det ikke oppdagertrang som fikk menneskene til å lande på månen, men kald krig. I følge ham finnes det bare tre krefter som kan drive utviklingen fremover: religiøs eller statlig autoritet, fortjeneste eller krig.

Tyson skriver at NASAs budsjett burde dobles slik at USAs forsprang i verden kan opprettholdes. «Kineserne og Europeerne er i ferd med å ta oss igjen», klager han. Han er mest bekymret for Kineserne på grunn av deres kolossale ressurser. Av og til blir han imidlertid entusiastisk når han forteller om muligheten for et nytt romkapløp, denne gangen mellom USA og Kina.

Akkurat som Michio Kaku mener Tyson at USAs utdanningssystem har spilt fallitt, og at landet er i ferd med å tape terreng i verden. Flere ganger bemerker han med smålig irritasjon at CERN burde ligget i USA og ikke i Europa. Men han sier at USA har noen som verken Europeerne,  Inderne eller Kineserne har: evnen til å drømme om fremtiden. NASA er institusjonen som legemliggjør disse drømmene, sier han. Dette er likevel en tilbakeskuende bok, hvor Tyson tar for seg eksempler fra historien for å forstå romfartens og vitenskapens utvikling.

Tyson skriver lekende lett, men de stadige gjentagelsene gjør at folk heller bør se seg om etter en annen bok å kjøpe. Når man sier det samme i mer enn fem tekster, er det på tide å kutte. Jeg ser imidlertid frem til å se Tyson som programleder i en ny Tv serie om verdensrommet som er under utvikling. Mannen er flink. Det er ingen tvil om det.

Russerne vil redusere oppskytingskostnadene

Det russiske selskapet Energomash har forsket frem en revolusjonerende ny rakettmotor som kan redusere prisen på oppskytninger. Rakettmotoren blir drevet av en blanding av ammoniakk og acetylen i stedet for hydrogen slik som i dag. Denne blandingen (kjent som atsetam) er ikke bare 30 % mer effektiv enn hydrogen, den er også billigere og langt lettere å oppbevare.

Den nye rakettmotoren er enkel å kombinere med eksisterende teknologi, og forventes å være i bruk innen 2017-18.  Den kan føre langt billigere tilgang til verdensrommet.

Vi kan bygge USS Enterprise nå!

For vel en uke siden rapporterte nettstedet Universetoday.com om en ingeniør som har publisert detaljerte planer for hvordan vi allerede idag kan bygge romskipet USS Enterprise, kjent fra Tv serien Star Trek.

sin nettside sier ingeniøren, som kaller seg «BTE-Dan», at han jobber for et stort amerikansk firma (et Fortune 500 selskap), men at han på fritiden har spekulert litt på hvordan et romskip kan bygges.

Ingeniøren sier at hans romskip vil bli drevet av et ione-fremdrifts system som er ganske likt det som brukes i dag på mindre romskip. Det vil bare være i stand til å reise innad i solsystemet. Det er ganske stort, 960 m langt. Det må være så stort, sier han, fordi det må inkludere et gravitasjons hjul, en sentrifuge. Her kan du se en video:

Kostnaden for å bygge fartøyet vil være 1000 milliarder dollar (1 trillion dollar) over en periode på 20 år. Det er bare litt dyrere enn krigen i Irak. Den antatte kostnaden for den internasjonale romstasjonen (ISS) er ifølge Wikipedia 100-150 milliarder dollar.

Her er spesifikasjonene for det foreslåtte romskipet:

Milliardærer vil bygge gruver i rommet

Jorden er i ferd med å slippe opp for plass. Vi blir stadig flere mennesker og i fremtiden vil disse kreve uante ressurser. Tidligere har jeg skrevet om Bill Stone og hans selskap Shackleton Energy som vil bygge gruver på månen. Nå har et annet selskap meldt sin interesse i å utvinne metaller fra asteroider, og denne gangen har de økonomisk støtte fra noen av verdens rikeste mennesker.

Planetary Resources, et selskap grunnlagt av Eric Anderson og X-prize grunderen Peter  Diamandis, har fått investeringer fra Larry Page og Erick Schmidt fra google, Microsoft-milliardæren Charles Simonyi og Ross Perot jr. Selskapets teknologiutvikling ledes av en tidligere ingeniør fra NASAs Jet Propulsion Laboratory.

Selskapet vil først kartlegge de ulike asteroidene i solsystemet ved hjelp av et privat romteleskop som nå er under utvikling. Deretter vil de sende sonder til dem for å finne ut hvilke ressurser som finnes og så merke dem. På sin nettside sier de ingenting om hvordan de skal utvinne mineralene fra asteroidene og frakte dem tilbake til jorden.