Skriver bok om nordisk science fiction

Peter Öberg er en svensk grafiker og filmkritiker som driver nettstedet spektakulart.se, en oversikt over nordisk science fiction. Finnes det noe slikt, spør du? Ja, det gjør tydeligvis det. Öberg skriver bombastisk:

Vi har en skatt av science fiction-filmer och -tv-serier i Norden, som inte fått den uppmärksamhet de förtjänar eller som fallit i glömska. En dansk jättemonsterfilm inspirerad av Godzilla? Japp! En norsk Alien (som kom året innan Alien)? Japp! En finsk «tänk vad hemskt allt blir om vi går med i EU»-framtidsrulle? Japp! Två fina svenska Ray Bradbury-filmatiseringar? Japp!

På sitt nettsted går Öberg gjennom filmer fra Norden som få har hørt om. Han har til og med et bilde fra den norske kortfilmen Mira, Norges første science fiction film. Nå har han sett seg lei på at nordiske science fiction filmer blir glemt, og han har satt seg fore å skrive   «den mest kompletta sammanställningen över nordisk science fiction på film och tv som gjorts – ett slags uppslagsverk eller guide helt enkelt.» «Inget liknande verk existerar i nuläget.»

Det var på tide at noen tok norsk science fiction på alvor. Bare så synd det måtte bli en utlending. Men om det blir så mange norske poster i denne boken, tviler jeg på. Verket er over halvskrevet, men Öberg har en pengeinnsamling på nettet for å skaffe til veie 8000 kroner. I skrivende stund har han 5550,- Om du vil støtte bokutgivelsen med noen kroner, kan du gjøre det på denne siden: Som ekte nerd måtte jeg gi et par hundrelapper.

Science Fiction spådommer som slo feil

I filmen 2001: en romodysee (1968) får vite at vi ved årtusenskiftet skulle ha begynt å reise utover i solsystemet og at vi skulle ha romstasjoner med kunstig gravitasjon. Dette kommer kanskje, men timingen var riv ruskende gal.  Og hvor er det blitt av alle de flygende bilene vi kjenner fra fremtidsutopiene om New York? Vår evne til å spå det som kommer er kanskje ikke så god som vi tror.

I 1943 sa styreformannen for IBM, Thomas Watson, at “Det bare er et market for 5 datamaskiner i verden». Så sent som i 1977 mente Ken Olson, grunnleggeren av data selskapet Digital Equipment Corp. (DEC), at «det finnes ingen grunn til at noen vill ha en datamaskin i hjemmet». Til og med mannen som tjente seg søkkrik på hjemmedatamaskinen skal ha tatt feil. Bill Gates erklærte en gang at «man kommer aldri til å lage et 32 bits operativ system». Jeg skriver dette blogg innlegget på en 64 bits windows maskin, altså en dobbelt så stor maskin.

Albert Einstein sa at vi aldri kom til å få kjerne kraft og Charlie Chaplin spådde i 1916 at filmen som oppfinnelse aldri ville slå an på lengre sikt. Biler, fly og romferd ble også avvist som det reneste sludder av mange. På 1970-tallet var man svært bekymret for den globale nedkjølingen. Ja, akkurat, det motsatte av det som skulle vise seg å finne sted.

Det finnes en blogg som bare handler om feilaktige utopier og gale spådommer om fremtiden: www.paleofuture.com . Der kan du lete deg fram til feilaktige antagelser delt inn etter hvilket tiår de ble gjort, og se gamle reklame filmer og tegneserier om den fremtiden vi aldri fikk.

I 1899 mente man at man ville fly på jakt i år 2000

I 1899 mente man at man ville fly på jakt i år 2000

 

Norsk science fiction-en saga blott?

Nylig lette jeg etter norsk sci fi på nettet, og jeg kunne fort få bekreftet at det sto dårlig til både med litteraturen og filmene. På nettstedet til magasinet Z (har aldri lest det) sto det at filmen «Dager fra 1000 år» (1970) inneholdt en novelle film kalt «Mira» og at dette var Norges første science fiction film. Tanken bak Dager fra 1000 år var grei. Filmen bestod av 3 noveller: en fra fortiden, en fra nåtiden og en fra fremtiden. Jeg leide øyeblikkelig filmen på Filmarkivet.no.

Filmene fra fortiden og nåtiden var greie, men novelle filmen fra fremtiden viste seg å være noe usammenhengende tull. Alt man så var 100 mennesker ikledd rare klær som var samlet i noe som lignet på en lagerbygning mens en amerikaner på Engelsk fortalte oss at vi var i verdensrommet. Så sluttet filmen uten noe mål eller noe mening.

Det slo meg at det jeg så i Dager fra 1000 år er typisk for norsk kultur. Vi har et sammenhengende bilde av fortiden og av nåtiden, men fremtiden er noe vi importerer fra USA. Derfor var den eneste stemmen i fremtidsfilmen «Mira» Engelsk, ikke norsk.

Når sant skal sies finnes det faktisk noen kjente Sci Fi serier i Norge, to stykker skrevet av Bing og Bringsvær: «Blindpassasjer» og «Ta den ring» fra 1980-tallet. Begge seriene har spesial effekter av Ivo Caprino, og var relativt populære i sin tid. Det finnes i følge Wikipedia fremtidsvisjoner i norsk litteratur skrevet av Ludvig Holberg. I wikipedia artikkelen om norsk science fiction litteratur heter det imidlertid at science fiction «har hatt trange kår» i Norge, og at vi ikke har hatt noe stort marked for slike bøker, dvs de har ikke solgt bra.

Vi har derimot hatt tegneserier som har kastet seg på den Amerikanske bølgen. «Ingeniør Knut Berg på eventyr» var  populær på 1940 og 5o-tallet. Fra 2007 kom serien i julehefter med nye tegninger og nyskrevne historier av Bing og Bringværd.

Jeg lurer på hvor mye jeg skal lese inn i dette at Norge-og heller ikke Sverige- har noe særlig til Science fiction filmer. Vi har jo konsummert jo gedigne mengder av Amerikansk science fiction gjennom serier og filmer som Star Strek, Planet of The Apes, Star Wars, Stargate, Farscape, Battlestar Galactica, Buck Rogers, Flash Gordon, Matrix og Inception. Produksjonskostandene på slike filmer har kanskje mye å si. Likevell jeg kan ikke kvie meg for å tro at nordmenn er for late til å bygge sine egne visjoner om fremtiden.  Jeg håper jeg tar feil.

Ingeniør Knut Berg på eventyr, en norsk sci fi tegneserie

Ingeniør Knut Berg på eventyr, en norsk sci fi tegneserie