Språklæring med mange sanser

image

Nylig meldte Sciencedaily at ny forskning viser at den beste språklæringen er den som tar i bruk flere sanser. Å lese er ikke like bra som både å lese og lytte, og legger man til bilder i tillegg er det enda bedre
Det finnes mange språklæringsprogrammer og app’er som kombinerer lyd,  bilde og skrift.  Rosetta stone har jeg omtalt mange ganger på denne bloggen.  En annen er app’en Easy learn French som jeg bruker for øyeblikket.  Det finnes mange andre.
Men nylig oppdaget jeg at det finnes noen som tar språklæringen enda lengre. Det er nemlig mulig å lære seg fransk og engelsk i egne språklandsbyer i opensim-universet på nettet.  Opensim er et 3d-univers på linje med Secondlife hvor alle har sin egen avatar og hvor man samhandler med andre som vil lære fransk eller engelsk. Det finnes også egne kurs man kan ta i dette 3d-universet. Monash university, Goethe instituttet og flere andre har egne øyer for språklæring i Secondlife.
Med Oculus Rift og andre virtuelle hjelpemidler rett rundt hjørnet kan vi se for oss at stadig flere sanser kan stimuleres i språklæringen på nettet.

Reklamer

En felles Wikipedia for alle språk

wikipedia_logo_detailTeknisk Ukeblad kan nå melde at svensk wikipedia har blitt nest størst i verden gjennom en manns bruk av et dataprogram kalt LSJbot, som automatisk skriver artikler om ulike plantearter. Det første som slo meg var at dette måtte være noe for norsk wikipedia også. Men hva med nynorsk wikipedia og samisk? Samisk wikipedia er i dag stort sett verket til et par-tre ildsjeler. Om en svensk ingeniør kan skrive tusenvis av svenske artikler, da kan vel en samisk ingeniør også en dag gjøre det samme?

Jeg kan se for meg to nye kilder til artikler i wikipedia i fremtiden: automatisk genererte artikler fra programmer som LSJbot og automatisk oversatte artikler. Automatisk oversettelse kan i fremtiden bli så god at en artikkel skrevet på engelsk eller et annet stort språk automatisk blir oversatt til samtlige wikipediaspråk, kanskje med unntak av de aller minste. I det øyeblikket forfatteren av den engelske artikkelen trykker «publiser» opprettes artikler i samtlige underspråk. Dette må være idealet: en database hvor datateknologien binder sammen samtlige språk til ett eneste stort leksikon, hvor oppdateringer foretatt på arabisk virker inn på engelske artikler og vise versa.

Vi er et lite stykke unna dette idealet, som vi kan se fra svakhetene i dagens google translate. Men utviklingen stormer fremover, noe IBMs datamaskin Watson og selskapet Narrative Science sine automatiske genererte avisartikler viser.

Datamaskiner erstatter journalister i USA

narrative scienceDet er allerede to år siden New York Times fortalte om selskapet Narrative Science. Selskapet har utviklet datamaskiner som kan skrive artikler på bakgrunn av tall, slik som sportsresultater eller sammendrag av økonomiske kvartalsrapporter.

Artiklene, som allerede er å finne på enkelte fagnettsteder i USA, er umulig å skille fra artikler forfattet av mennesker. Så langt har språkteknologien og kunstig intelligens kommet. Dette er kanskje ingen overraskelse siden mange husker IBMs datamaskin Watson, som kunne svare på spørsmål like godt som et menneske.

De data-genererte artiklene blir et positivt bidrag til pressen- i begynnelsen. New York Times skriver om en bredere dekning av lokal sport og av økonomiske realiteter som man vanligvis ikke ville ha tid til å dekke. Men hvor langt kan dette gå?

Nylig viste NRK en dokumentar i serien Verdas språk, hvor amerikanske forskere fortalte om sitt arbeid med automatisk analyse av fortellinger. Allerede finnes søkemotoren booklamp.org (som jeg har skrevet om mange ganger) som skanner skjønnlitteratur og sammenligner fortellingene. Om man knytter sammen trådene i denne utviklingen ser man at den data-genererte skjønnlitteraturen ikke er langt unna.

Datamaskiner har allerede rukket å sette sitt preg på den vestlige verdens største historiefortellere: Hollywood. Statistikeren Nick Meaney leder selskapet Epagogix  som prøver å kvantifisere hva som kjennertegner et vellykket manuskript. Han analyserer filmmanuskripter og prøver å forutse hvilken suksess de vil få. Om en datamaskin kan produsere en feilfri tekst, om den kan analysere en fortelling og om den, som Meaney, kjenner publikums smak, kan den ikke da også konstruere en helt ny roman eller film?

Folk som Meaney har allerede møtt kritikk fordi han strømlinjeformer fortellinger. Hvordan skal man få nye fortellinger om alt skal kalkuleres fra det gamle? Evnen til å bryte de gamle mønstrene på en måte som er meningsfull for mennesker er foreløpig ikke innenfor datamaskinenes kapasitet. Artiklene som Narrative Science selger er også begrenset i den forstand at de er basert på rapporter og tall-materiale. Datamaskinene har ikke evnen til å vurdere hvilke saker som er viktig i verden eller avgjøre hvilken vinkling som er passende.

Samisk språkteknologi

Ved universitetet i Tromsø har man et Senter for språkteknologi. Senteret har gjort svært mye bra, blant annet har de laget et kjempe populært rettskrivingsprogram for samisk kalt Divvun og et maskinoversettingsprogram som oversetter fra samisk til norsk. Disse to dataprogrammmene gir samisk de samme tjenestene som Word/Open Office og Google Translate gir til andre brukere i dag. I tillegg jobber senteret med å lage en nettportall for læring av samisk Oahpa . Dette siste prosjektet er etter mitt syn litt mer primitivt enn språklæringsportaler som babbel.com, rosettastone.com og lingq.com, men samisk er et bitte lite språk. De store utenlandske språkportalene på nettet har ikke en gang inkludert norsk, så hva kan man vente for samisk?

Språkteknologien er i rivende utvikling, og automatisk uttalevurdering, gramatikkøvelser, sosial språklæring, skype undervisning og mye annet er i ferd med å revolusjonere læringen. Forhåpentligvis vil noe av dette bli tatt i bruk for å hjelpe samene med å lære sitt eget språk og med å hjelpe innvandrere med å lære norsk.