Den kommende teleskoprevolusjonen

Large Synaptic Survey telescope

Large Synaptic Survey Telescope

I disse dager pågår konstruksjonen av flere store teleskoper som kan revolusjonere astronomien og kanskje finne liv i universet. I fremtiden vil ikke bare være i stand til å fotografere planeter, vanlige mennesker i Norge og andre land vil selv kunne delta i jakten etter nye himmelfenomener. For bare en generasjon siden måte man fotografere et område av himmelen og deretter vente på at bildet ble klart. Til sammenligning vil et av disse nye teleskopene ta flere bilder på kort tid enn det finnes mennesker på kloden.

2017: «Transiting Exoplanet Survey Satelite (TESS)»

Dette er et rombasert NASA-teleskop som vil skanne hele himmelen på jakt etter beboelige planeter rundt andre stjerner. Teleskopene vil bli skutt opp i 2017, altså om 3 år, og vil dekke 400 ganger større område av himmelen enn det nå berømte Kepler-teleskopet. Informasjonen fra TESS vil danne grunnlaget for videre undersøkelser med James Webb teleskopet som blir skutt opp året etter.

2018: James Webb-teleskopet

James Webb-teleskopet er etterfølgeren til Hubble-teleskopet. 17 land samarbeider om byggingen. Å lete etter nytt liv og beboelige planeter er et av målene for prosjektet, som også ønsker å fotografere noen av de første galaksene i universet. James Webb-teleskopet skal etter planen skytes opp i 2018.

2019: «Square Kilometer Array»

Dette er et nettverk at 3000 radioteleskop plassert rundt om på det afrikanske kontinentet og i Australia. Kostnaden på prosjektet er 1,6 milliarder dollar og byggingen begynner i 2016. Det vil bli tatt i i bruk i løpet av 2019. Dette prosjektet ha som et av mange mål å lytte etter radiosignaler sendt fra fremmede sivilisasjoner. Hovedfokuset vil imidlertid være på astrofysikk, mørk materie og den slags.

2020/21: «Large Synaptic Survey Telescope»

Teleskopet blir bygget i høyereliggende strøk i Chile hvor nattehimmelen er klar året rundt. Det vil kontinuerlig skanne hele himmelen og lage noe som ligner på en film. Dataene vil bli samlet i en database som vil bli gjennomsøkt av en superdatamaskin. Men all informasjon vil bli tilgjengelig for publikum slik at vanlige folk også kan jobbe som hobbyastronomer og lete gjennom nattehimmelen. Målet med den kontinuerlige overvåkingen er blant annet å få bilder av det øyeblikket hvor en supernova eksploderer. Arbeidet med teleskopet er allerede i gang og det vil bli virksomt i 2020/21.

2022: «European Extremely Large Telescope»

Teleskopet blir det største optiske teleskopet som noensinne har blitt bygget. Hovedspeilet vil ha en diameter på 39,3 meter. Første lys bli i 2022.

 

Reklamer

Norges kraftigste teleskop

teleskopeMens NASA leter etter etter nye planeter prioriterer ikke Norge ikke astronomi, ifølge Forskning.no.  . Europa konstruerer kolossale teleskop i ESO-samarbeidet, men det finnes lite på Norsk jord til bruk for norske rom-amatører. Vi har et nordisk samarbeid på Kanariøyene, men ingen store optiske teleskop i Norge.

Private har imidlertid gjort så godt de kunne og bygget små observatorier rundt om i landet. I indre Vestfold  og i Skibotn i Troms står to teleskop med hovedspeil med diameter på 50 cm. På Harestua i Oppland står solobservatoriet til Tycho Brahe instituttet.  I likhet med de to andre er det drevet av en liten forening med entusiaster.

En halv meter i diameter virker kanskje ikke så mye når man tenker på at Discovery Channel teleskopet har et speil med 4,3 meter i diameter. Det teleskopet kostet 53 millioner dollar. Til sammenligning sier Tromsø astronomiforening på sine nettsider at de brukte 40 000 kroner på et nytt speil. Tenk hva man kunne bygget om staten eller en rik person donerte litt penger. Man kunne stimulert de unges interesse for matte, fysikk og astronomi.

Et nytt privat teleskop vil imidlertid stå ferdig i 2013, det såkalte Dinium observatoriet , med en en diameter på 62 cm.  Mannen bak prosjektet er Robert W Williams, en oljegeolog og hobbyastronom. Observatoriet blir bygget på Rennesøy, tre mil nord for Stavanger. Williams har laget noe selv, bla optikken, slipemaskinen og grunnmuren til observatoriet. Ved å slipe primær- og sekundærspeil selv, har han nesten halvert kostnaden av teleskopet. Han betaler imidlertid for hele herligheten med egne midler og har konstruert observatoriet til privat bruk. Besøk er likevel velkomne ved anledning.

Norges kraftigste optiske teleskop er dermed delvis hjemmelaget og finansiert med lønnsinntekt.